STERK SKIKKELSE: Margit Sandemo var i gang med sin bok nummer 185 da hun døde lørdag. 37 millioner eksemplarer av hennes bøker skal være solgt. Hun ble oversatt til en rekke språk. Ute i verden kunne hennes bøker ligger side om side med Ibsen som eksempler på norsk litteratur. Foto: Hampus Lundgren/Dagbladet
STERK SKIKKELSE: Margit Sandemo var i gang med sin bok nummer 185 da hun døde lørdag. 37 millioner eksemplarer av hennes bøker skal være solgt. Hun ble oversatt til en rekke språk. Ute i verden kunne hennes bøker ligger side om side med Ibsen som eksempler på norsk litteratur. Foto: Hampus Lundgren/DagbladetVis mer

Litterær dronning med sterk utstråling og glimt i øyet

Margit Sandemo ble 94 år gammel.

Kommentar

Det fins ikke maken til Margit Sandemo. Ingen var før henne, og ingen kommer etter. Som forfatter og personlighet var hun makeløs. Med sine minst 184 bøker skrev hun seg inn i lesernes hjerter og nerver. Hun var serieromanens grand old lady i norsk litteratur, følsom, fantasifull og proff til fingerspissene.

Som samtalepartner var hun spill levende og åpenhjertig, full av humor og sjarm. Latteren satt løst i under den karakteristiske, avkuttede luggen. Jeg intervjuet henne for åtte år siden, da hun skrev sin selvbiografi, «Livsglede». Den var karakteristisk nok full av drama og skjebnesvangre hendelser. Det ble et intervju jeg aldri glemmer, med en mester i sitt fag.

Hun fortalte om de mest gruoppvekkende opplevelser med innlevelsen til et menneske som har evnen til gjøre også vonde erfaringer til en ressurs. Kanskje var det hennes mange minner, mørke så vel som lyse, som gjorde henne til en så overbevisende formidler av både melodrama og romantikk.

Litterære griller var hun blottet for. Hun var fullstendig klar over at hun ikke skrev for å få Nobelprisen. Hun kalte sine fortellinger «eventyr for voksne» og sa spøkefullt om seg selv at hun var en «lystløgner». Helt fra Margit var liten, hadde hun diktet opp «de mest forunderlige historier». Men den første romanen, «De tre frierne», ble refusert av forlaget i 1963. I stedet leverte hun den til Norsk Ukeblad, der den gikk som føljetong året etter.

47 BIND: "Trollbundet" var den første boka i serien om Isfolket. Den ble til slutt på 47 bind, skrevet fra 1982-1989.
47 BIND: "Trollbundet" var den første boka i serien om Isfolket. Den ble til slutt på 47 bind, skrevet fra 1982-1989. Vis mer

Noen år seinere ble pocketboka hennes form. Bøkene var synlige over hele Norge, i kiosker, bokhandler og dagligvareforretninger. Bare Kjell Hallbing med sin Morgan Kane-serie kunne matche hennes enorme popularitet hos leserne. Den største suksessen, «Sagaen om isfolket», teller 47 bøker og strekker seg over nesten 400 år, fra 1581 til 1961. Til sammen er den på 11 750 sider.

Hva var hemmeligheten? Et fortellerdriv som var der fra første setning. Som hun uttrykker det i et portrettintervju med Dagbladets Hege Løvstad Toverud for fire år siden:

- Det nytter ikke å starte med «Det var en fin dag og sola skinte»! Man må rett i dramatikken: «Simon Dalen var på vei hjem for å dø», som jeg skriver i «Kirken ved havet». Man må alltid ha en gåte og en skurk. Og så lager man en heksegryte av action, mystikk, kjærlighet, erotikk og hverdag. Og kanskje noe overnaturlig.

Det siste var hun ikke fremmed for. Hun ble lagt inn på sinnssykehus tre ganger fra hun var 19 til 22. Til slutt var det en lege som sa de forløsende ordene: «Du er ikke sinnssyk, du er synsk.» Da hadde hun overlevd et selvmordsforsøk og fire voldtekter fra hun var sju til hun var elleve, som hun strevde med å bringe fram i hukommelsen da hun skulle skrive om dem i selvbiografien. Til meg fortalte hun om den siste av dem, som skjedde da hun var 11 år gammel:

- Det var den verste, og det var han jeg drepte. Det var som om alt eksploderte. Alt mitt raseri fra de foregående overgrepene veltet opp i meg. Det var en steinrøys der. Jeg grep en spiss stein og slo ham alt jeg kunne i hodet til han døde. Så veltet jeg ham over kanten og ned i et juv.

Margit Sandemos mor var en svensk grevinne og hennes far en folkedikter fra Valdres. Rykter vil ha det til at han var en uekte sønn av Bjørnstjerne Bjørnson. Mora var et kjærlig vesen, men faren kunne være nådeløst streng overfor Margit og hennes fire søsken. Selv levde hun i et langt og lykkelig ekteskap med Asbjørn Sandemo, som hun giftet seg med i 1946. Han døde i 1999.

- Jeg har vært heldig og hatt et vidunderlig liv, sier hun i portrettintervjuet med Dagbladet. - Bellman synger: «Drik Ud Dit Glas, Se Døden På Dig Venter». Jeg er ikke redd for døden. Hennes manns aske ble spredt i naturen i Valdres. Selv ønsket hun den samme seremonien.

Margit Sandemo var en enestående skikkelse i norsk litteratur, som har lokket titusener, for ikke å si hundretusenvis av nordmenn inn i lesningens verden. For de mange forfatterne av serieromaner som er kommet etter henne, er hun en litterær morsskikkelse.

Sitt liv oppsummerte hun slik da jeg møtte henne: «Mitt hovedpoeng er at når man blir voksen, kan man ikke lenger skylde på en dårlig barndom. Da må man ta ansvar for sitt eget liv. Det føler jeg at jeg har gjort.» Hun sa: «Jeg har alltid vært sterk. Hvis du vil, kan vi bryte håndbak.» Det tok jeg ikke sjansen på.