Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Litterær gave til barn og unge

Ida Tufte Michelsen debuterer med en fantasybok som tåler mange oppfølgere.

FANTASYFULLTREFFER: Ida Tufte Michelsen (f. 1987) er journalist og produsent, og er nå ute med sin første barnebok. Foto: ASCHEHOUG / ELINE KJØL BERG
FANTASYFULLTREFFER: Ida Tufte Michelsen (f. 1987) er journalist og produsent, og er nå ute med sin første barnebok. Foto: ASCHEHOUG / ELINE KJØL BERG Vis mer

Alma er lei. Nok en gang er hun, faren og hunden Børre på flyttefot. Denne gang til den idylliske lille øya Evelsøy, der de flytter inn i et hyggelig, gammelt hus. Alma klarer ikke å glede seg, for hun vet at om kort tid må de flytte igjen. Venner får hun dessuten aldri. Hun er altfor sjenert – og den snille, men underlige og strenge faren, prøver på mystisk vis å isolere dem. Han finner alltid noe galt med stedene der de bor, og om noen skulle ta kontakt med dem, insisterer han på at de må flytte så raskt de kan.

På samme tid, i nabohuset, flytter en annen beboer inn. En høy, slank og elegant eldre kvinne, med sorte dressbukser og hvit skjorte. Hun har kun med seg en lenestol, et klappbord og tre bøker. Og hun bosetter seg på taket – der hun setter seg til i lenestolen og stirrer mot Almas soveromsvindu.

Dette er den lett creepy åpningen på debutboka til Ida Tufte Michelsen. Og mer creepy skal det bli. Alma begynner på skolen, der hun som vanlig blir gjort narr av, og deretter oversett. Hun har hele tiden følelsen av at noen følger etter henne. En dag ringer det på døra. Det er kvinnen fra taket.

Faren blir skrekkslagen, jager Alma opp på rommet og kaster kvinnen ut. Det viser seg å være farens mor, Elionora Frevelleng. Mot farens vilje møter Alma den mystiske farmoren. Der får hun vite at hun, i likhet med farmoren og faren, er solfanger. Det betyr at de kan fly like raskt som lyset, og dermed foreta tidsreiser.

Populær sjanger

Det er nesten en generasjon siden J. K. Rowling i 1997 debuterte med Harry Potter-bøkene. Det ble en suksess som knapt har sin make i litteraturhistorien. Bøkene ble kåret til de beste ungdomsbøkene gjennom tidene av National Public Radios lyttere i 2012, og med til sammen 500 millioner solgte bøker, er det verdens desidert mestselgende bokserie.

Litterære trender går som regel fort over. «Fifty Shades»-bølgen ble eksempelvis kun et blaff (heldigvis, får en kanskje si). Når det gjelder fantasy derimot, har sjangeren holdt seg forbausende godt, og nesten femogtjue år etter Harry Potter er nye fantasyserier fremdeles het vare i den litterære verden. Jeg forstår det godt. Som anmelder har jeg gjennom årene - med overraskende stor glede - trålet meg gjennom en haug av Harry Potter-kopier og science fiction-aktige serier á la «Dødslekene».

Storebror ser deg

Den klassiske fantasy er gjerne lagt til et middelalderaktig univers, med en nærmest bibelsk kamp mellom onde og gode krefter. Mens science fiction, som også fikk en boom med Harry Potter, er mer samfunnskritisk og problematiserende. Mye av det som er utgitt de senere årene er en slags sjangerblanding. Det er tilfelle med «Alma Freng og Solfangerne». Alma bor i et storebror ser deg-aktig samfunn, styrt av den skremmende og mektige Storminister Gabriella Grubel. Hun kom til makten på mystisk vis noen år tidligere, og har barrikadert seg i storbyen – der hun omgir seg med en hær av skumle vakter i burgunderrøde uniformer. De holder innbyggerne i stramme tøyler. Ikke bare finnes det burgunderrøde uniformer overalt i gatene. De kontrollerer også folks tanker. Enhver kritikk av Stormesteren anses som farlig, og lik en diktatorisk stat a la Nord-Korea, blir Alma og hennes medelever indoktrinert med Gabriella Grubels stramme moralisme.

«Alma Freng og solfangerne» er en imponerende god debut. Lekende lettlest, med spenningstopper som driver boka fremover. Boka har også et humoristisk og variert persongalleri: Ikke kun Almas nevrotiske far, men også den skrullete lærerinnen Frøken Krille, som slavisk følger stormester Grubels strenge «Manual for grunnskolen». Etter hvert får vi vite mer om denne mystiske Grubel og hennes forbindelse til solfangerne.

Skjulte krefter

Alma er som fantasyheltinner flest både venneløs og ikke særlig modig. Om moren får vi kun vite at hun har reist fra dem – forøvrig også et særtrekk ved sjangeren. Men i et parallelt univers oppdager Alma sine skjulte krefter. Hun kommer fra en slekt med en helt spesiell gave. De kan snu tiden bakover. Hun får også sin første venn i den sjarmerende solfangergutten Abir.

Ikke overraskende er solfangerne i stor fare, og Alma den eneste som kan redde dem. Livredd som hun er, må hun overkomme sine redsler, både høydeskrekk og lammende sjenanse. Michelsen har også lagt inn en snedig krim-aktig usikkerhet om hvem Alma egentlig kan stole på. Avslutningen er forløsende spennende og på sitt vis rørende. Der får vi også vite årsaken til farens hat mot sin mor, og hvorfor de hele tiden har måttet flytte.

Som i andre serier er det en åpning til en oppfølger. Den ønskes hjertelig velkommen. Michelsens debutbok er en litterær gave til barn og unge (og forsåvidt også halvgamle kritikere..).

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!