Les ukas bokanmeldelser

BOK: En sjelden gang får jeg ei bok i hendene som er så god at den nesten brenner. Så god at jeg ikke riktig forstår hvordan jeg skal kunne formidle dens kvaliteter uten å avspise den med forslitte fraser som mesterlig og sterkt. Franskmannen Philippe Claudels «Brodecks rapport» er en slik bok.

Et mordVi befinner oss i en avsidesliggende fjellandsby. Tid og sted er ikke angitt, men de slitne og nokså primitive landsbyboerne har vært gjennom to kriger, de går med vadmel, bruker hester og snakker en fiktiv blanding av øst- eller midteuropeisk. Den lærde og forsiktige Brodeck har fått i oppdrag av byens borgermester å skrive en rapport om mordet på en mystisk besøkende omtalt som «De Anderer»: En elskverdig, trill rund liten mann som slo seg ned blant de mistenksomme landsbyboerne i noen måneder. For det måtte han bøte med livet.

Dødsleir og fornedrelseParallelt med rapporten skriver Brodeck sin egen gruoppvekkende biografi. Blant mange rystelser avslører den at landsbyboerne svek ham under krigens etniske renskninger, da de anga ham som «En Fremder». Han ble sendt i en dødsleir. Der overlevde bare de som var villige til den totale fornedrelse. Det var Brodeck. Han ble tvunget til å være hund, Han krabbet på alle fire, spiste, sov og gjorde fra seg som en hund. Leid i bånd av en smilende fangevokter som i sitt tidligere liv hadde vært en godslig bokholder med kone og barn.