Litterær knockout

«Blind, uprovosert vold» er en litterær knockout levert med en dystopisk hestesko i hansken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Jack Womack har skrevet en svarthumoristisk inner city blues som henter inspirasjon fra forfattere som Franz Kafka, Philip Dick og Steve Erickson så vel som maleren Eric Fischls undergangsbilder i pastell og David Baerwalds musikalske unntakstilstand «Triage».

Womack skildrer en vidunderlig ny verden, en nær framtid som er antitesen til pompøs retro sci-fi slik vi kjenner den bl a fra filmene til Terry Gilliam.

«Blind, uprovosert vold» er historien om Lola Hart fortalt gjennom hennes egne dagboknotater. Lola er 12 år gammel og bor sammen med familien sin i en trygg og velstående bydel i New York. Så mister moren lærerjobben og tyr til mammas lille hjelper for å holde endeløse hverdagsproblemer stangen mens hun venter på bedre tider i skoleverket.

Kameleonsk

Faren får ikke solgt filmmanusene sine, og familien må flytte til Harlem hvor opptøyer, gatevold, branner og ungdomsgjenger blir forsøkt holdt i sjakk av tungt bevæpnete soldater. For Lola som er vant til en beskyttet tilværelse med privatskole og såkalt veloppdragne venninner, blir en kameleonsk omstilling et være eller ikke være med klangbunn i Woody Allens «Zelig», en teknisk imponerende fabel om kulturell assimilasjon.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer