Litterær malstrøm

En mettende, men trettende roman.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: I denne romanen bombarderes vi med en bevisst og åpenbart konstruert overflod av det symbolske, av det mytologiske, av det trivielle, av det litterære, av det vitenskapelige, av det populærkulturelle, av det ikonoklastiske.

Men her er flere linjer å følge. En er det pikareske ved reisen, som utgjør romanens grunnhistorie. Den begynner i bohemenes Paris. Vi følger Carlsson, Grøgaard og jeg-fortelleren, Veen Trannez, som seiler tur-retur over Atlanteren i galeasen «Quest». De søker Brett, kvinnen som alltid unnslipper dem. Turen ender med et revolveroppgjør på toppen av Kilimanjaro, som de innfødte kaller «Ngàje Ngài».

Gjengangere

Men dette er bare en løs handlingstråd. Alle referansene, alle digresjonene, alle hendelsene, alle assosiasjonssprangene, alle sitatene, bryter hovedhandlingen i stykker, og formmessig framstår romanen som en malstrøm av litterære uttrykk og inntrykk.

Men noen gjengangere er det: Her er Joseph Conrads Marlowe, her er Leonard Cohen, her er Morgan Kane, her er Ernest Hemingway, her er Even Arntzen som Axel Jensen, og her er Thomas Pynchon. Og man mistenker at Arntzen har forlest seg på nettopp Pynchon.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer