NOEN PERLER: Ragnar Hovlands nye bok inneholder noen perler. Men mange av tekstene trenger mer omarbeiding.  FOTO: HENNING LILLEGÅRD/DAGBLADET.
NOEN PERLER: Ragnar Hovlands nye bok inneholder noen perler. Men mange av tekstene trenger mer omarbeiding. FOTO: HENNING LILLEGÅRD/DAGBLADET.Vis mer

Litterær undring fra Ragnar Hovland

Samling av kåserier som kunne trengt mer omarbeiding.

ANMELDELSE: Ragnar Hovland er en mangfoldig og produktiv skrivekar. I tillegg til sine romaner, oversettelser og altmulig-bøker har han drevet moroside i Dag & Tid samt en serie litterære kåserier i Klassekampens «God bok»-spalte, der forfattere i turnus skriver om bøker etter eget utvalg og forgodtbefinnende.

Hovland har brukt sine «God bok»-bidrag til å anbefale bøker som har vært viktige for ham, og det virker som det i hovedsak er dette stoffet han nå har samlet i bok.

«Så veit eg kor eg har det,» som han sier i forordet.

Meningsløs gjettelek
I en avvæpnende erklæring sier forfatteren at han håper «lesaren vil bere over med alle gjentakingar og med dei manglar som er lett å finne.» Men nei, Hovland, denne leseren bærer ikke over med det.

Du sier at du utgir «omarbeidde versjonar», men de er ikke omarbeida nok.

Gjentakelsene er dumme og kunne lett vært luka ut, og en formulering som «eg ser til min fortviling at spalteplassen min er i ferd med å forsvinne» viser at forvandlingene fra avisspaltene ikke er kommet i mål. Da kunne du like gjerne angitt hvor tekstene kom fra.

Litterær undring fra Ragnar Hovland

Det er faktisk litt teit at det ikke står hvilke formål tekstene er skrevet til, siden så mange av dem åpenbart er oppdragsskriverier. Her tvinges leseren ut i en tom og meningsløs gjettelek.

Litterære muligheter
Når dette er sagt, må det også skrytes av Hovland. På sitt ultrabeskjedne vis er han i stand til å peke på mange litterære muligheter vi ikke alltid er inne i. Kapitlene om Bichsel, Örkény, Vian, Queneau, Dickens og Johan Borgen gir god mat til tanken. Her er ingen dype kontekstualiseringer eller fancy teorier, men fortellinger om lesning og smittende undring over verk og skrift.

Disse bokkåseriene burde vært for seg selv i en bok, og ikke som utfyllende «essays», for det er de vel ikke.

Men kanskje tekstene ikke føltes sterke nok til å stå for seg selv?

De passer nemlig nokså dårlig sammen med bokas beste sekvenser, de få tekstene som muligens ikke har noe gitt opphav, altså teksten om Jølster, om orgelet, småfigurene i «plast, tre eller anna materiale», reisen til England med bestefar, en reise som «aldri blei noko av», tittelsporet og den halvt geniale meditasjonen rundt flyfotoet over Luster/Dale. Her snakker vi om perler.

Svinsende filateli
Ragnar Hovland er en godgutt, og det er kanskje derfor forlaget hans — der han selv er hovedkonsulent — lar ham svinse altfor fritt rundt i den litterære filatelien. Det er viktig å lære seg å kaste i livet, slik Italo Calvino har prøvd å fortelle oss. Også ålreite tekster kan kastes, til fordel for de riktig gode.

La oss et øyeblikk anse denne Hovland-boka som en plateutgivelse fra et veletablert band: Det er ikke noen best of, ikke noen singelbaksidesamling med ukjente perler, ikke noen dylansk bootlegserie og ikke noe livealbum.

Dette er vel mest av alt en «odds & ends»-plate, noe à la Relics av Pink Floyd eller Metamorphosis av Stones? Hva blir doktor Munks diagnose?