Litterært manifest

Det er nå 15 år siden Jean-Paul Sartre døde. Og han ble ansett for å være litt av en guru i sin storhetstid fra 1945 og ut på 70-tallet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Han var ansvarets filosof og dikter. Politisk opererte han på venstresida og til tross for sin partiuavhengighet kom han ofte til å spille på lag med kommunistene. Og det er ikke uvanlig i dag å knytte hans virksomhet til kommunismens degenerering og fall. Hans berømte uttalelse under en streik på Renault-fabrikken i Billancourt i 1972 blir nå brukt mot ham for alt hva den er verdt: «Vi må ikke ta motet fra Billancourt-arbeiderne.» De hadde kniven på strupen. Og det Sartre mente, var: Vi må ikke fortelle dem sannheten om Stalins forbrytelser. Vi må holde opp for dem et blankpusset kommunistisk ideal. Det var pragmatikeren Sartre som sa det. Men uttalelsen tolkes nå som unnfallenhet, fortielse og lemfeldig omgang med sannheten.

Interesse

Ikke desto mindre ser interessen for Sartre ut til å vokse i Norge. I 1993 utkom Dag Østerbergs glimrende Sartre-biografi. Romantrilogien «Frihetens veier» nyutgis på Pax forlag. Og nå foreligger oversettelsen av Sartres litterære manifest «Hva er litteratur?» - igjen på Pax.

Manifestet består av fire essays som opprinnelig ble trykt i Sartres eget tidsskrift Les Temps Modernes rett etter krigen. Hva vil det si å skrive? Hvorfor skriver man? Hva vil det si å lese? Det er de fundamentale litteraturteoretiske spørsmål Sartre reiser og diskuterer i sine essays. Og han diskuterer dem ut fra en klar målsetting. Han ønsker å engasjere litteraturen, situere den i samtida, gjøre den til et politisk redskap.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer