«Litterær kvalitet». Begrepet er litt som en regnbue. Alle er enige om at den finnes, men den er flyktig, hyllet inn i tåke, vanskelig å definere. Og den lever i et konstant uavklart forhold til en annen av skalaene litteratur måles etter: Salgstall.
Hos mange råder en oppfatning om at en bok sjelden scorer høyt på begge, sjelden formulert så direkte som hva Bragepris-vinnende forfatter Tomas Espedal gjorde under Litteraturfestivalen på Lillehammer denne uken. «Statistisk sett, jo mer en bok selger, jo dårligere er den», sa Espedal. Til Dagbladet utdypet han: «Det finnes forfattere som heller vil skrive god litteratur enn å være på bestselgerlistene».
Dette er en godlynt spissformulering fra en showlignende debattsituasjon, utformet for å provosere, men bør likevel imøtegås. Forholdet mellom kvalitet og kommersielt gjennomslag er mer komplekst enn som så.
Selv om litterær kvalitet finnes og kan vurderes, er det ikke akkurat noen eksakt vitenskap. De to kritikerne som begge forakter Dan Brown, kan være hjertelig uenige om Kafka eller Faulkner er den største forfatteren. Personlig smak spiller inn, erfaringer og følelser gjør at noen romaner gjør sterkere inntrykk enn andre.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger