«Litterær kvalitet». Begrepet er litt som en regnbue. Alle er enige om at den finnes, men den er flyktig, hyllet inn i tåke, vanskelig å definere. Og den lever i et konstant uavklart forhold til en annen av skalaene litteratur måles etter: Salgstall.

Hos mange råder en oppfatning om at en bok sjelden scorer høyt på begge, sjelden formulert så direkte som hva Bragepris-vinnende forfatter Tomas Espedal gjorde under Litteraturfestivalen på Lillehammer denne uken. «Statistisk sett, jo mer en bok selger, jo dårligere er den», sa Espedal. Til Dagbladet utdypet han: «Det finnes forfattere som heller vil skrive god litteratur enn å være på bestselgerlistene».

Dette er en godlynt spissformulering fra en showlignende debattsituasjon, utformet for å provosere, men bør likevel imøtegås. Forholdet mellom kvalitet og kommersielt gjennomslag er mer komplekst enn som så.

Selv om litterær kvalitet finnes og kan vurderes, er det ikke akkurat noen eksakt vitenskap. De to kritikerne som begge forakter Dan Brown, kan være hjertelig uenige om Kafka eller Faulkner er den største forfatteren. Personlig smak spiller inn, erfaringer og følelser gjør at noen romaner gjør sterkere inntrykk enn andre.