-  Litteraturen trenger bredde

Forfatterforeningens leder Anne Oterholm er representativ for de skrivendes levekår: Får gode ord, men selger dårlig.

«Hun er en mester i å skape tette, overbevisende dialoger, og det er formen som driver romanen framover.»

Dette skriver Knut Olav Åmås i sin anmeldelse av Anne Oterholms siste roman «Sannheten» fra 2004. Forfatterforeningens leder smiler når jeg leser det opp for henne.

-  Ja, det er det vi får, gode ord. Men det er dessverre ikke noen sammenheng mellom gode kritikker og godt salg.

-  Har du solgt noe særlig?

-  Nei, jeg har utgitt seks bøker, men ingen av dem har solgt godt.

-  Betyr det at du selv tilhører dette mellomsjiktet av forfattere som skriver og skriver og aldri får noe gjennombrudd?

-  I litteraturen er det ikke noe likhetstegn mellom stort salg og god kvalitet. Dette begrepet «mellomsjikt» er helt uklart for meg. De færreste forfattere skriver bare bestselgere eller bare smale bøker hele livet. Noen har en bestselger eller to og så er de tilbake i denne såkalte midten, de fleste beveger seg inn og ut av dette feltet. Så da snakker vi om nesten hele den aktive norske skjønnlitteraturen.

Den er det hun skal ta vare på, Anne Oterholm. Den nokså ferske lederen av landets mest høyprofilerte fagforening, Den norske Forfatterforening, har fått kontroversielle saker i fanget uavbrutt siden hun ble kampvotert inn i formannsstolen i vår. Siste runde var Unni Lindells utmeldelse over to sider i Aftenposten, begrunnet i det hun opplevde som en trussel om eksklusjon fordi hun hadde forhandlet fram bedre vilkår enn normalkontrakten. Hun fikk følge av Anne B. Ragde, som følte seg provosert av foreningens stipendtildelinger. Tove Nilsen er fortsatt i foreningen, men synes noen bør tørre å diskutere om stipendene holder kunstig liv i for mange forfatterskap.

-  Tenk på fotball, sier forfatterlederen. -  Hvis du bare satser på eliteserien og på barnefotball, sanerer alt imellom og lar det stå til, så blir det lavt nivå i fotballen etter hvert. Slik må vi ha en bredde i litteraturen også. En sterk litteratur krever et mangfold. Smal litteratur er også et vanskelig begrep. Tenk på en forfatter som Per Petterson. Han solgte ikke mye og ble sett på som smal, så treffer han noe og blir en folkets mann.

-  Kan du forstå at noen reagerer på 20 år lange stipendtildelinger?

-  Nei, det tar tid å bygge opp forfatterskap.

-  Hva med stipender til velkjente bokklubbforfattere?

-  Selv de trenger stipender. En bestselger i bokklubb kan gi deg levebrød i et år eller to, men gir ikke livsopphold i årevis. Ikke en gang Jan Kjærstad eller Dag Solstad kan leve av forfatterskapet alene i årevis. Husk at det norske markedet er svært lite. Skal et lite språksamfunn ha en skjønnlitteratur, krever det en stipendpolitikk.

-  Din forgjenger Geir Pollen uttalte at det ofte er de dårligste bøkene som selger best, mener du også det?

-  Jeg vil ikke kommentere tidligere formenns utsagn. Jeg mener salg og kvalitet ikke har noe med hverandre å gjøre. Tilfeldigvis kan det ha det, tilfeldigvis ikke.

-  Men det finnes en «ånds-elite» som forakter bestselgere og anser uselgelige bøker som de mest verdifulle?

-  Nei, dette er rene fordommer fra din side. Jeg har aldri opplevd disse holdningene, tvert imot vil de fleste glede seg over det om en kollega begynner å selge godt. Om mine bøker plutselig skulle selge stort, ville ingen se ned på det. Hvem ville ikke like å selge mange bøker?

For Anne Oterholm innebar formannsvervet i Forfatterforeningen en betydelig lønnsøkning. Tidligere har hun hatt arbeidsstipend i to treårsperioder og har jobbet som konsulent, manusvasker, korrekturleser, ordbokforfatter og hatt diverse strøjobber.

-  Ja, ungene mine synes dette er fantastisk. Så kult at du har fått denne jobben, mamma, for nå har du jo penger, sier de.

-  Hva er de røde merkene du har i panna, har du vært gift med en inder?

-  Så eksotisk er det ikke. Det er et fødselsmerke, ganske enkelt, sier Anne Oterholm.

REPRESENTATIV: - Ingen kan planlegge å skrive en bestselger. Noen ganger har stort salg sammenheng med kvalitet, andre ganger ikke, sier forfatterforeningens leder Anne Oterholm.