Litteraturens kioskveltere

"Kioskforfatterne" omsetter for ca. 120 millioner årlig og har eventyrlige opplagstall. Fjorårets bestselgende forfatter Frid Ingulstad trives utenfor det gode selskap i Forfatterforeningen.

-Det er nesten utrolig! Jeg har skrevet bøker i 40 år, og suksessen har kommet de to siste årene, så jeg har ventet lenge på den, sier Ingulstad. Sammen med rundt 35 andre såkalte "kioskforfattere" bidrar hun til den folkelige skjønnlitteraturen som lever ved siden av den tradisjonelle skjønnlitteraturen.

I fjor solgte Ingulstad 400 000 bøker, og nå ligger forfatteren øverst på kiosklista med serien «Sønnavind» som har et førsteopplag på 500 000. Likevel er det ikke plass til henne i Forfatterforeningen. Hun betegner situasjonen som åndssnobberi.

Begeistrede lesere

-Av og til gjør det litt vondt, og jeg synes ikke jeg fortjener den behandlingen jeg har fått. Når jeg lever av å skrive, burde jeg fått være med. Men livet er for kort til å ergre seg. Jeg gjør det så bra at jeg ikke behøver støtte av staten. Og leserne mine er så begeistret, så hvorfor skal jeg bry meg om kulturråd og forening?

Ingulstad begynte ikke å skrive serier før for noen år siden. Nå angrer hun på at hun ikke satte i gang tidligere.

-Jeg trodde jeg aldri ville klare å skrive om sammer person bok etter bok, men det er så moro! utbryter bestselgeren.

Stor produksjon

Av utsalgsprisen på 68 kroner per bok får forfatteren 15 prosent, to prosent mindre enn medlemmer av Den norske Forfatterforening kan gjøre krav på, ifølge normalkontrakten mellom forfatter og forlegger. Resten av utsalgsprisen er delt mellom forlag og forhandler _ som ikke lenger er aviskosken, men dagligvarebutikken.

Redaksjonssjef Tomas Algard i forlaget Damm, som har 50 prosent av markedet, sier at en romanserie må selges i 10 000 eksemplarer dersom den skal bli lønnsom. En forfatter som da skriver 6 bøker årlig, som er vanlig i denne bransjen, kan da få en årsinntekt på 300.000 - 400.000 kroner. Populære forfattere kan altså tjene flere millioner kroner årlig når de har serier i salg.

På bestselgerlista etter Frid Ingulstad ligger nå Trine Angelsen («Havets datter»), Eva Stensrud («Storgårdsfolk») og Laila Brenden («Hannah»).

Ingulstad som tjente godt over en million kroner i 2002 vil ikke gå med på at det er lettjente penger.

-Det er hardt arbeid, men jeg er glad i å arbeide. Jeg starter å skrive klokka syv, og jobber både lørdager, søndager og ferier. Det er veldig mye research, blant annet drar jeg til alle steder jeg skriver om, forklarer Ingulstad.


Eldre kvinner fra bygda
-Hvem er den typiske serieromanforfatteren, Tomas Algard?
-I motsetning til den tradisjonelle norske romanforfatteren, som er akademiker fra Oslo vest, er vår serieforfatterer en eldre kvinne fra landsbygda, ofte med yrkesbakgrunn i skolen eller offentlig omsorg. Hun vanker altså ikke på Kunstnernes Hus, men er gift, har barn og lager middag med poteter for familien. Hun leser både ukebladet Hjemmet og dramaet «Et dukkehjem», men er ikke medlem av Den norske Forfatterforening - og hun mottar definitivt ikke stipendier og andre støtteordninger fra staten.

Cecilie Naper, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, som skriver doktoravhandling om den mest utlånte og solgte litteraturen i Norge, utfyller dette bildet med å si at det er store forskjeller i språk og stil blant serieforfatterne: Noen bruker et svært billedrikt språk, andre er mer nøkterne og detaljrealistiske.


Lesere i nord


-Hvem er det som leser dette, Algard?
-Først og fremst kvinner nord for Trondheim. Når Oslo-folk kjøper ett eksemplar av «Arvesynd» kjøper nordlendingene to! Vi vet også at
hvert eksemplar leses av tre-fire personer, ofte i samme familie.
Cecilie Naper sier til Bokhandlerforeningens medlemsblad Bok og samfunn at
det fremdeles er vanntette skott mellom de som leser serielitteratur og
de som leser tradisjonell skjønnlitteratur, og påpeker at den største forskjellen mellom gruppene ligger i kulturvaner og utdanning.

- Storleserne er virkelig hekta, og følger med på fiere-fem serier, sier Naper.

Romantikk
En god serieroman bør handle om livet i gode, gamle dager _ helst på landet i slutten av 1800-tallet. Typiske titler er «Havets datter» og «Storgårdsfolk». For såvidt er «Sønnavind» unntaket som bekrefter regelen. Dagens suverene bestselger i Norge handler om ungjenta* Elise «som lever et hardt liv i fabrikkmiljøet rundt Akerselva,» ifølge forlaget Damms vaskeseddel.

TRENGER IKKE STATSSTØTTE:Frid Ingelstad har skapt seg en rofast fanskare med bøkene om Ingebjørg Olavsdatter, hvor handlingen er lagt til MIddelalderbyen i Oslo. Nåer hun ute med den nye serien "Sønnavind".
BESTSELGER: "Året er 1905. Elise er 18 år og arbeider på et spinneri ved Akerselva. Sammen med lillesøsteren Hilda forsørger hun familien på seks. Moren er syk og sengeliggende, mens faren holder seg mest ved ølstuene. I etasjen under dem bor Johan, den sterkeste og kjekkeste gutten på Sagene. Han og Elise er barndomsvenner - og kjærester..."