Litteraturens nullpunkt

Norsk skjønnlitteratur er en vekstnæring. Men spiller forfatterne egentlig noen rolle?

«ETABLERTE GAMLINGER»: Når Kjartan Fløgstad (t.v.) og Dag Solstad er ute med nye titler, merkes vibrasjoner av interesse og innflytelse. Deres livsprosjekter av å konfrontere leserne med slike ting som kystkulturen og m-l-drømmen er enestående. Den spiller en rolle. Men det litterære verden utenfor disse stjernene? spør Hans Fredrik Dahl. Foto: GUNNAR SOHLBERG HAGEN / DAGBLADET
«ETABLERTE GAMLINGER»: Når Kjartan Fløgstad (t.v.) og Dag Solstad er ute med nye titler, merkes vibrasjoner av interesse og innflytelse. Deres livsprosjekter av å konfrontere leserne med slike ting som kystkulturen og m-l-drømmen er enestående. Den spiller en rolle. Men det litterære verden utenfor disse stjernene? spør Hans Fredrik Dahl. Foto: GUNNAR SOHLBERG HAGEN / DAGBLADET Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ALDRI HAR VI HATT en rikere norsk litteratur enn nå, med hundrevis av forfattere flittig i sving med lovende prosjekter, flere av dem belønnet med rosende anmeldelser i utlandet. Vi har forleggere som soler seg i rekker av debutanter, og omfangsrike litterære magasiner på rad i bokhandelen. Dessuten svulmende litteratursider i avisene og milelange bokdiskusjoner i P2, fulgt av dypsindige bransjeanalyser i økonomipressen.

Ja, vi har en svær litteratur og et blomstrende litterært system - tilsynelatende.

Men - har litteraturen gjennomslag i det øvrige samfunn?

Kan vi si at i Norge spiller forfatterne en vesentlig rolle?

At skjønnlitteraturen med sin sjeldne evne til å vise oss sannheten om våre liv ved å demonstrere mulige verdener, virker inn på det norske samfunn?

SVARET ER NEI. I hvert fall om vi kaster et blikk over lang i tid. Sett i forhold til la oss si, for hundre år siden, er den litterære tilstedeværelse minimal. Få bryr seg om forfatterne - bortsett fra hva de tjener. Eller om hva de skriver av bøker - bortsett fra salgstallene, da.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer