URO PÅ LILLEHAMMER: Litteraturfestivalen frykter for posisjonen som Nordens størte litteraturfestival. Foto: NTB Scanpix
URO PÅ LILLEHAMMER: Litteraturfestivalen frykter for posisjonen som Nordens størte litteraturfestival. Foto: NTB ScanpixVis mer

Litteraturfestivalen på Lillehammer mister sikker millionstøtte. Har Widvey glemt dem?

Knute på tråden for Nordens største litteraturfestival.

Kommentar

Litteraturfestivalen på Lillehammer har gjennom sin 20 år lange historie etablert seg som en Nordens største litteraturfestival. Det er ikke selvsagt at noe slikt skal skje i en mellomstor innlandsby i Norge. Den har sitt historiske utgangspunkt i Nansenskolens Sigrid Undset-seminar tidlig på 90-tallet, og er videreutviklet år for år med stødig og oppfinnsom programmering.

Og en liten dæsj skandaler - som da holocaustfornekteren David Irving ble invitert til festivalen under temaet «Sannhet».

Festivalen er uten tvil en av de mest interessante kulturelle møteplassene i Norge, og er et årlig høydepunkt for litteraturinteresserte og bransjen. Kampen for å holde på denne posisjonen er tøff i konkurranse med sterke helårsaktører som Litteraturhuset i Oslo, Litteraturhuset i Bergen og Bergen offentlige bibliotek - i tillegg til alskens bokfestivaler, seminarer og opplesninger.

Det er bare å gå inn på Kulturrådets oversikt over «prosjekttildelinger til Litteratur» for å få et inntrykk av mangfoldet. Over 20 små og store støttebeløp i årets tredje utdelingsrunde alene.

Nå skal Litteraturfestivalen på Lillehammer ikke bare konkurrere om oppmerksomheten blant dette mylderet, de skal også konkurrere med dem økonomisk. Knutepunktordningen skal legges ned, og nær sagt alle festivalene inn under Kulturrådets vinger. Pengene følger med, og kulturminister Widvey lover tilsvarende pengesum til knutepunktfestivalene i 2016 som de fikk i 2015, men videre framover er det usikkert hva som skjer.

For Litteraturfestivalen på Lillehammer dreier det seg om relativt store summer: tre millioner kroner årlig.

Knutepunktordningen hører hjemme på den kulturpolitiske skraphaugen, med det er først og fremst fordi den skapte merkelige konkurranseforhold blant musikkfestivalene - som sto for 12 av 16 knutepunkt. Det var bare én litteraturfestival med knutepunktstatus, og den fortjener fortsatt en særbehandling. På samme måte som kortfilmfestivalen i Grimstad, som har fått et nytt hjem hos Filminstituttet.

De store musikkfestivalene som nå kommer inn i Kulturrådet fra knutepunkt-ordningene, kommer sannsynligvis til å bli del av et differensiert system der de største aktørene får flerårig støtte. Men hva med Litteraturfestivalen? De bør få samme forutsigbarhet, og det bør signaliseres raskt.

For de er vel ikke glemt, Widvey?