Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

- Litteraturkritikerne mangler mot

Forfatteren Jan Kjærstad mener litteraturkritikken i avisene er for snill. Forsker Erik Bjerck Hagen mener kritikerne må bli mer subjektive dersom de skal bli tatt på alvor. Delta i diskusjonen i /ordskiftet!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Er kritikerne for snille?

Kritikk under lupen

- Vi har for få selvstendige, profilerte kritikere som leserne kan få et forhold til. En kritiker bør ha visse prinsipper som gjør ham tydelig i forhold til andre kritikere. Kritikken kan bare berike verkene når kritikerne har ulike oppfatninger av dem.

Dette sier førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen Erik Bjerck Hagen, som nå er aktuell med boka «Litteratur og handling».

- Det er fryktelig kjedelig og nærmest en fornærmelse mot forfatteren å bare få unisone gode kritikker. Ethvert verk har sine dårlige sider, sier Hagen, som mener at kritikeren på den ene siden bør være subjektiv, men på den andre siden ha en forestilling om objektive kriterier.

Kjedelig

- Litteraturvitenskapen i dag er unødvendig kjedelig. Den trenger fornyelse og mangfold.

- Jeg vil presentere et alternativ til den formalistiske tradisjonen i norsk litteraturvitenskap. Vi trenger en ny tone, en ny attityde, nye blikk og nye typer spørsmål.

Bokkritikkdebatten Forfatter Jan Kjærstad har lest fjorårets roman fra Lars Amund Vaage, «Den framande byen». En roman Kjærstad mener oser av kvalitet, men som ikke fikk som fortjent av litteraturkritikerne. Ifølge Kjærstad (Aftenposten, 14.8.) er det et problem at kritikerne har lest så mange gjennomsnittsromaner «at de ikke lenger er i stand til å kjenne igjen et enestående kunstverk når det en sjelden gang foreligger».Forfatter Pål Gerhard Olsen går videre og hevder i Aftenposten (16.8.) at litteraturkritikken er blitt navlebeskuende. Han kritiserer også at troverdighetskriteriet blir anvendt i for stor grad.Journalist Ingunn Økland kommenterer (17.8.) de to ovennevnte innleggene og hilser mer kritikk av aviskritikken velkommen. Hun mener aviskritikken er altfor lite utsatt for motstand og at «kritikken er for viktig til å overlates til kritikerne».
Bokkritikkdebatten Forfatter Jan Kjærstad har lest fjorårets roman fra Lars Amund Vaage, «Den framande byen». En roman Kjærstad mener oser av kvalitet, men som ikke fikk som fortjent av litteraturkritikerne. Ifølge Kjærstad (Aftenposten, 14.8.) er det et problem at kritikerne har lest så mange gjennomsnittsromaner «at de ikke lenger er i stand til å kjenne igjen et enestående kunstverk når det en sjelden gang foreligger».Forfatter Pål Gerhard Olsen går videre og hevder i Aftenposten (16.8.) at litteraturkritikken er blitt navlebeskuende. Han kritiserer også at troverdighetskriteriet blir anvendt i for stor grad.Journalist Ingunn Økland kommenterer (17.8.) de to ovennevnte innleggene og hilser mer kritikk av aviskritikken velkommen. Hun mener aviskritikken er altfor lite utsatt for motstand og at «kritikken er for viktig til å overlates til kritikerne». Vis mer

Hagen mener den teoretiske retningen nykritikken, som i flere tiår var den dominerende, satte mange grenser. Forfatteren ble ansett som «død», og det ble insistert på kunstverkets selvstendighet. Lesernes følelser og reaksjoner var ikke relevante, i stedet ble det fokusert på tekstens egenverdi som litterært produkt.

  • Forfatter Pål Gerhard Olsen går videre og hevder i Aftenposten (16.8.) at litteraturkritikken er blitt navlebeskuende. Han kritiserer også at troverdighetskriteriet blir anvendt i for stor grad.
  • Journalist Ingunn Økland kommenterer (17.8.) de to ovennevnte innleggene og hilser mer kritikk av aviskritikken velkommen. Hun mener aviskritikken er altfor lite utsatt for motstand og at «kritikken er for viktig til å overlates til kritikerne».

    Savner moralisering


    - Hvorfor er dette problematisk?

    - Vi har for eksempel altfor lite moraliserende kritikk. Lesernes estetiske erfaring, litterære respons og forsøk på å studere sin egen subjektivitet i forhold til verket er vesentlig når vi forholder oss til litteratur, sier Hagen.

    - Men, det subjektive aspektet har lenge vært fy, fy?

    - Ja, jeg mener ikke at man skal være privat og se seg selv som eksemplarisk. Og man bør heller ikke ha for rigide estetiske prinsipper, sier Hagen.

    Romantikk


    - Gjør du et opprør med denne boka?

    - Dette er et forsøk på å rehabilitere romantiske verdier i forhold til litteraturen, sier Hagen. Men han understreker at de romantiske verdiene ikke må bli absolutte. Subjektivitet og objektivitet i skjønn forening er nødvendig innen litteraturvitenskapen.

    - Det er viktig å være så tydelig at det går an å være uenig.

    - Hvorfor?

    - Vi er for forsiktige. Det er en nykritisk klisjé at et verks flertydighet gjør det stort. Det blir for mye «på den ene og på den andre side».

    - Hva er litteraturvitenskapens viktigste oppgave?

    - Litteraturvitenskapen har beveget seg fra å være samfunnsorientert til å ha en mer akademisk funksjon. Vanskelige, teoretiske artikler kan ha effekt på lang sikt, men først og fremst bør litteraturviterne skrive mer litteraturkritikk og henvende seg til et større publikum. Vi har vært fæle til å skjule oss bak en fagterminologi. Hagen mener at litteraturvitenskapelige tekster ofte blir en bastardsjanger. Man anvender teori X på litterær tekst Y, noe som ifølge Hagen er kvasiteoretisk.

    - Man blir så opptatt av teori at man ikke trenger den litterære teksten for å utsi poenget - det ligger i teorien.

    Søker sannheten


    - Er det viktig for leseren om en tekst representerer sannheten eller ikke?

    - Ifølge nykritikken søker vi ikke i litteraturen etter sannheten på hva vi skal tro på.

    Hagen mener at det som gjør den gode litteraturen god er at den virker overbevisende på hva som er det riktige, det sanne og det gode.

    - Du skriver om estetisk glede. Vi er vel mer vant til å se på litteraturen som dyster og mørk?

    - Ingen ville interessere seg for litteraturen hvis den ikke ga en glede på noe vis. Hvis vi mister denne gleden, eller kicket som det jo er, mister vi evnen til å vurdere om litteraturen er god. Da står vi igjen med bare objektive anskuelser, sier Hagen.

    Klikk her for å delta i diskusjonen i /ordskiftet!

MER SUBJEKTIVITET: Førsteamanuensis Erik Bjerck Hagen vil ha mer subjektivitet inn i litteraturen.