Litteraturvitenskapens oppgaver

RAGDE-DEBATTEN: Slik jeg oppfatter debatten om Anne B. Ragdes Neshov-trilogi, holder Kjell Ivar Skjerdingstad fast på at hans oppgave som litteraturviter er å vurdere Ragdes bøker ut fra faglige, dvs. litterære kriterier. Dette gjør han rett i, selv om jeg ikke nødvendigvis deler hans entydig negative syn på bøkenes kvalitet. Å kreve at litteraturvitenskapen skal interessere seg spesielt for kassasuksesser er å misforstå dens oppgave. Dette har å gjøre med litteraturens autonomi i forhold til det kommersielle feltet.

Anne Holt blander derfor kortene når hun skriver i Dagbladet at «Det er vel verd å forske på hvordan en bokserie (…) om en slekt på en grisegård kunne bli så overordentlig populære». Jeg mener også at dette er svært interessante forskningsspørsmål, men de er ikke litteraturvitenskapelige. Derfor er de heller ikke noe viktig anliggende for Skjerdingstad. Spørsmålene Holt stiller er litteratur- eller kultursosiologiske, og krever andre perspektiver enn litteraturvitenskapen rår over. På samme måte er det sosiologisk interessant å studere for eksempel «Idol» som populært fenomen, men vi bør ikke av den grunn kreve at de håpefulle artistene skal bli gjenstand for inngående musikk-vitenskapelig analyse.