Liu Xiaobo arbeider for fred

Kina bør la Liu komme til Norge 10. desember.

SVARER PÅ KRITIKK AV LIU: Helsingforskomiteen mener gårsdagens innlegg fra Kinas ambassadør er del av en høyst uvanlig svertekampanje.Foto: AFP/Scanpix
SVARER PÅ KRITIKK AV LIU: Helsingforskomiteen mener gårsdagens innlegg fra Kinas ambassadør er del av en høyst uvanlig svertekampanje.Foto: AFP/ScanpixVis mer

KINAS AMBASSADØR til Norge, Tang Guoqiang, argumenterer i Dagladet 10. november for at årets fredsprisvinner oppvigler til «voldelig revolusjon» og «regimeendring». Artikkelen er del av en høyst uvanlig svertekampanje fra et lands myndigheter mot en av sine borgere.

ETTER VÅRT SYN står Liu trygt plantet i en sterk fredelig tradisjon. Han fremmer reformer i retning av demokrati, rettsstat og respekt for menneskerettighetene. Liu og hans likesinnede argumenterer i Charter 08 for at Kina kan unngå opprør og voldelige konflikter ved å innføre slike reformer. Kinesiske institusjoner vil da bli bedre i stand til å løse de mange sosiale, økonomiske og etniske konfliktene i landet.

Charteret legger betydelig vekt på de mange fremskrittene som Kina har gjort de siste tiårene, bort fra fattigdommen og «den absolutte totalitarismen» som rådet under Mao Zedong. Det har også skjedd en gradvis tilnærming til internasjonale menneskerettigheter, blant annet ved at Kina signerte de to viktigste internasjonale konvensjonene om menneskerettigheter i 1997 og 1998. Men så langt har landet bare forpliktet seg rettslig til å følge konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. De kinesiske lederne har valgt å sette de sivile og politiske rettighetene på vent.

CHARTER 08 er langt fra det eneste eksemplet på krav om grunnleggende reformer i Kina. Også personer høyt oppe i det kommunistiske maktapparatet som statsminister Wen Jiabao har ved flere anledninger pekt på behovet for endringer. I et intervju i 2008 sa han at det politiske systemet i Kina må forbedres, slik at makten «virkelig tilhører folket» gjennom etablering av et uavhengig rettsvesen og ved at regjeringen aksepterer kritikk fra folket. Også i år har han og andre i partiet tatt til ord for større åpenhet og respekt for ytringsfrihet.

SELVSAGT GÅR Liu lengre i å beskrive hvilke endringer Kina bør gjennomføre. Men det er ingenting i det han sier som fremmer voldelige og revolusjonære endringer. Han vil rett og slett at kommunistpartiet må gi fra seg maktmonopolet sitt og tillate at andre politiske partier og bevegelser får vokse frem og presentere sin politikk til det kinesiske folket. Så får folket bestemme hvem som skal styre.

Nobelkomiteen har derfor sine ord i behold. Liu har i to tiår vært blant de ledende forkjemperne for at Kina må respektere internasjonale menneskerettigheter, og han har hele tiden ført denne kampen med fredelige midler. I situasjoner, som under Tiananmen-krisen i 1989 da enkelte ønsket å bruke vold mot statsmakten, tok han til orde for fredelige midler.

KINAS AMBASSADØR forsøker å alminneliggjøre den ekstremt strenge straffen Liu har fått for å ha vært med på å skrive Charter 08, hele 11 års fengsel. Alle land setter grenser for ytringsfriheten, sier han. Særlig når ytringer provoserer til «opprør eller oppstand».
Ambassadøren har rett. Det finnes grenser for ytringsfriheten. Også internasjonale menneskerettigheter anerkjenner dette. Men å påstå at ytringer som krever at menneskerettighetene skal respekteres er utenfor det vernet som ytringsfriheten gir, er å gå langt. Selvsagt er slike ytringer tillatte.

Ja i 1998 vedtok til og med verdens stater i FN en egen erklæring som slår fast at myndighetene skal beskytte og respektere arbeidet til menneskerettighetsforsvarere.

TILDELINGEN AV fredsprisen til Liu har sine paralleller i fortiden. Særlig er det naturlig å peke på 1975-prisen, som gikk til den sovjetiske dissidenten og menneskerettighetsforkjemperen Andrej Sakharov. René Cassin, Martin Luther King og Albert Lutuli er andre eksempler. Det er også verdt å huske at i 1977 fikk Amnesty International fredsprisen.

Kina bør være stolte av at Liu Xiaobo får prisen. Myndighetene bør la ham og hans kone komme til Norge 10. desember for å motta den. Da signaliserer de at Kina ønsker å respektere grunnleggende spilleregler i verdenssamfunnet. Det ville være et stort fredsbidrag.