Liu Xiaobos visjon

FREDSPRISEN: Er det en sammenheng mellom fred, demokrati og menneskerettigheter, slik Nobelkomiteen hevder?

NOBELPRISVINNEREN: Kinesere i Hong Kong krevde fredsprisvinner Liu Xiaobos løslatelse etter tildelingen fredag. Foto: Reuters/Scanpix
NOBELPRISVINNEREN: Kinesere i Hong Kong krevde fredsprisvinner Liu Xiaobos løslatelse etter tildelingen fredag. Foto: Reuters/Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

|||I SIN BEGRUNNELSE for tildelingen av årets fredspris vektlegger Nobelkomiteen at Liu Xiaobo har hatt et langvarig og ikkevoldelig engasjement for menneskerettigheter i sitt hjemland, Kina. Kommentatorene har i stor grad fokusert på kampen for menneskerettigheter og demokrati. Men begrunnelsen fokuserer også på ikkevoldsaspektet ved Liu?s engasjement. I tillegg vektlegges det langsiktige engasjementet; aksepten av at politisk og samfunnsmessig endring krever tid.

LIU XIAOBO er først og fremst kjent som hovedarkitekt for det såkalte Charter 08, et program for en gradvis demokratisering av Kina. Manifestet er signert av 303 personer, inkludert forfattere, intellektuelle, forretningsfolk og pensjonerte partifunksjonærer. Modellen er det tsjekkoslovakiske Charta 77, som blant annet førte til at Vaclav Havel ble arrestert. Blant flere bekreftede nominasjoner av Liu, så er det en som er signert en gruppe tidligere Charta 77 aktivister, inkludert Havel.

Men 55-årige Liu Xiaobo har en lang historie som forkjemper for menneskeretter, ytringsfrihet og demokrati. I 1988 var han ved Universitetet i Oslo, der han pleide sin interesse for litteratur. Ved innledningen til opptøyene på Den himmelske freds plass i 1989  befant Liu seg på Columbia Universitetet i New York. Han kom seg raskt til Beijing, der han sluttet seg til demonstrantenes rekker. Etter hvert som det syntes klart at det nærmet seg en konfrontasjon med myndighetene, tok Liu til orde for en ordnet nedtrapping av protestene. Alternativet, mente han, ville være at liv gikk tapt.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer