ENDELIG FRI: Poeten Liu Xia i frihet ett år etter mannens død. Her mellomlander hun i Helsinki på vei til Berlin og et nytt liv. Foto: Scanpix
ENDELIG FRI: Poeten Liu Xia i frihet ett år etter mannens død. Her mellomlander hun i Helsinki på vei til Berlin og et nytt liv. Foto: ScanpixVis mer

Liu Xias frihet kommer med heftelser

Ett år etter Liu Xiabos død er hans enke endelig satt fri. Fredsprisnasjonen Norge bærer fortsatt skammen.

Kommentar

«Mange unge kjenner ikke til Liu Xiaobo, mange andre later som om de har glemt ham.» Slik lød en kommentar på et kinesisk nettsted umiddelbart etter Nobelprisvinnerens død 13. juli i fjor. Det er en nøktern beskrivelse av den avdøde dissidentens status i Kina. Han var «glemt» i et fengsel siden årsskiftet 2008-09. Men Kina har erfart at resten av verden nekter å glemme.

Et nytt kapittel i Liu Xiaobo-sagaen skrives i disse dager, når enken hans, poeten Liu Xia, er sluppet ut av Kina etter åtte års husarrest. I oktober 2010, straks det ble kjent at fredsprisen ble tildelt Liu Xiaobo, ble hans kone isolert. Han satt fengslet, dømt til 11 år for «undergravende virksomhet» etter å ha medforfattet det såkalte Charta 08 som blant annet oppfordret til demokratiske rettigheter, nedfelt i den kinesiske grunnloven. Liu Xias eneste «forbrytelse» var å være hans kone.

Da Liu Xiaobo lå for døden i fjor sommer, ba han myndighetene om å få slippe ut av Kina. Han led av uhelbredelig leverkreft og ønsket å få behandling i utlandet. Mannen som i alle år hadde insistert på å kjempe frihetskampen innad i Kina, ba sannsynligvis om utreise for å gi Liu Xia en mulighet til å komme ut og bli fri.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere land tilbød Liu Xiaobo medisinsk behandling. EUs utenrikssjef, Federica Mogherini kom med et krav, på vegne av de 29 EU-landene, om at kinesiske myndigheter umiddelbart måtte løslate Liu Xiaobo på humanitært grunnlag og la ham få adekvat behandling hvor han måtte ønske det, i Kina eller i utlandet. Norge, fredsprisens hjemland, holdt seg pinlig taus. En lammende feighet preget de norske regjeringskontorene.

Unnfallenheten skyldtes åpenbart «fredsavtalen» som ble undertegnet da forholdet mellom Norge og Kina ble «normalisert» i desember 2016. Da signerte de norske forhandlerne på en avtaletekst der Norge gir avkall på å kritisere Kinas «kjerneinteresser» og «landets nasjonale integritet». Blant Kinas definerte kjerneinteresser er Kommunistpartiets maktmonopol. Liu Xiaobo var jo dømt for blant annet å ha utfordret nettopp dette.

Liu Xiaobo fikk aldri noe gravsted i Kina. Asken hans ble spredt utover havet. Bilder av en åpenbart knust Liu Xia med bøyd hode ved urnen hans, gikk verden rundt. Og det var det siste verden så av Liu Xia. Hun «forsvant». Da hun omsider i september kunne gi livstegn til omverdenen, var hun tilbake i leiligheten i Beijing. I husarrest igjen.

Har den norske regjeringen løftet en finger for Liu Xia? Utover en standardisert hilsen fra embetsverket i UD om medfølelse og tanker til familien? Den ferske reaksjonen til statsminister Erna Solberg på spørsmål om Liu Xias eventuelle besøk i Norge for å motta mannens fredspris, er stadig like pinlig: «Det ligger ingen begrensninger for folks innreise til Norge for å kunne delta på noe sånt.»

Om Liu Xia blir behandlet som en hvem-som-helst av den norske regjeringen, er det andre som aktivt har talt hennes sak overfor Kinas ledelse. Den tyske forbundskansleren Angela Merkel har jobbet i kulissene. Tyske diplomater i Beijing har i hele inneværende år mottatt vage løfter fra kinesiske motparter om at et Tysklandsopphold for Liu Xia kunne være innenfor rekkevidde. Men det har trukket ut. I ren desperasjon har Liu Xia sendt ut meldinger til nære venner om at hun like gjerne kunne ta livet av seg. Det var den eneste friheten hun kunne se for seg.

Saken ble åpenbart tatt opp på høyeste hold i Kina da Angela Merkel besøkte landet i mai. Gjenbesøket fra Kinas statsminister Li Keqiang i Berlin nå i juli, er det umiddelbare forløpet til frifinnelsen. Timingen sies å være perfekt. Liu Xia reiser inn i Tyskland bare timer etter at Li Keqiang reiser ut. At frifinnelsen skjer bare tre dager før ettårsmarkeringen for Liu Xiaobos død, passer også bra. Dermed slipper Kina muligens PR-ødeleggende minnedemonstrasjoner andre steder i verden.

Skal vi tro at kinesernes beslutning om å slippe Liu Xia fri er en markering av goodwill overfor Tyskland? Ikke uten heftelser. Noen vil huske at det plutselige vennskapet med Norge etter seks år i fryseboksen, kom i desember 2016, kort etter at Donald Trump var valgt til president i USA og lot seg villig gratulere av Taiwans leder. Da trengte Beijing venner.

I disse dager trenger ikke Kina bare venner; landet trenger handelspartnere. Etter at Trump har innledet handelskrigen og hver dag offentligjør nye, astronomiske tall på straffetoll på kinesiske varer, er Beijing på desperat jakt etter andre partnere. Li Keqiang kunne reise hjem fra Berlin med en milliardavtale med tyskerne i lomma.

Liu Xias frihet er nok heller ikke uten heftelser. Hjemme i Kina sitter broren hennes, Liu Hui, som ikke fikk bli med til Tyskland. Kan vi kalle ham et gissel?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook