Liv bergtar

Lena Endres i Liv Ullmanns «Troløs» er ikke mindre enn fantastisk. Et intenst drama holder deg klistret til benken i to og en halv time.

Det er en bragd i seg selv, for Ullmann beveger seg jo milevis fra de overstadige, prangende effektene og kvikke påhittene. Hun viste i «Private samtaler» og viser igjen med «Troløs» at hun er en regissør som stoler på at et ansikt og en god skuespiller i lange perioder er nok. Sist var det Pernilla August, nå er det Lena Endre som bokstavelig talt vrenger seg foran kamera. Den må være en stein som ikke lar seg rive med.

Menneskelig

Også fordi Ingmar Bergmans manus inneholder nok av gjenkjennelige elementer for alle som har vært i berøring med filmens tema - utroskap, skilsmisse og konsekvensene av bedrag og manipulasjoner i vid forstand. Det er ikke få. Hans personlige beretning er ikke bare gripende og vesentlig, den er også innsiktsfull. Her formidler en mann sin egen historie gjennom en kvinne like naturlig som skulle han vært av motsatt kjønn. Og han har ikke skånet seg selv.

Erland Josephson har Bergman-rollen. Den gamle regissøren sitter på sin øy og skriver idet han hører en stemme, som blir til kvinnen Marianne (Endre). Hun begynner sin fortelling: Om ektemannen Markus (Thomas Hanzon), en suksessrik dirigent, om deres ni år gamle datter og om husvennen David (Krister Henriksson), en regissør. Mens Markus en kveld er borte, spør David om Marianne vil ligge med ham. Hun sier nei, men ser ham plutselig i et nytt tiltrekningens lys, og tar dagen etter opp tråden. De drar til Paris. Forholdet utvikler seg. Ektemannen avslører dem brutalt. Dyp personlig tragedie er ikke til å unngå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette på mange måter så alminnelige drama tar Liv Ullmann vare på i et bredt spekter og med stor forståelse. Ved renskåret fortellerteknikk og enkel estetikk i det filmatiske, får menneskene plass og rom. Vi ser over tid hver enkelts konflikter og motiver. Ingenting er enkelt. Utroskapen som blir så fatal, kunne i bunn og grunn lett vært unngått, men vi har altså med sammensatte individers mangslungne behov å gjøre. På et tidspunkt får Marianne et ultimatum som kan virke søkt i sin utspekulerte ondskap, men satt inn i sammenhengen stiller det også menneskelig desperasjon i skarpt lys. Midt i alt sitter et barn som offer.

Makeløs Endre

«Troløs» er gjennomgående velspilt, men Lena Endre står i en særstilling. Hun bærer en uhyre krevende rolle med sjelden innlevelse. Endre spiller ikke, hun er innbegrepet av naken blottstillelse foran et kamera. I en mindre rolle medvirker Juni Dahr, et avvikende svorsk innslag i et ellers helsvensk lag.

Å være troløs er noe mer enn å være utro, har Liv Ullmann sagt. Det får hun fram. Kanskje har det å gjøre med et grunnleggende svik mot egen integritet og mot god, gammeldags menneskelig redelighet. «Troløs» krever en del av sin seer. Anstrengelsen er vel verdt å ta.

<B>GRIPENDE:</B>Lena Endre spiller ikke, hun er innbegrepet av naken blottstillelse foran et kamera.