Live-konger: Nico & Vinz beviste nok en gang at de er uslåelige på scenen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Live-konger: Nico & Vinz beviste nok en gang at de er uslåelige på scenen. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Live-triumf på hjemmebane

Oslo tok imot Billboard-kongene Nico & Vinz med åpne armer.

KONSERT: Etter å ha smidd hit-suksessen for hva den er verdt i USA og Europa, var det lørdag kveld endelig den norske fansen sin tur til å oppleve Nico & Vinz på hjemmebane igjen. Aldri de som slår seg selv for hardt på brystet, gikk gutta for Sentrum Scene framfor Oslo Spektrum - et smart valg som sørget for en intim opplevelse det svært varierte publikummet sent vil glemme.  

Ydmykheten til tross, var det likevel en særdeles selvsikker gruppe som returnerte til gamlelandet etter et år med turnering i det store utland, hvor deres allerede sagnomsuste liveshow har blitt desto mer finslipt og proft.

Kledd opp som stjernene de nå er, tar Nico & Vinz scenen iført glitter og skinn til tonene fra «Black Star Elephant». Albumet som utvilsomt har vært en salgsmessig skuffelse på andre siden av Atlanteren, men på ingen måte ser ut til å ta motet fra den evigpositive duoen.  

«Vi er hjemme i Oslo!» roper Nico fra scenen, og blir tatt i mot med åpne armer av et festklart publikum som utstråler like mye stolthet som gutta selv.  

Både «Runnin'» og «Last Time» fungerer som flotte showstartere før kveldens første gåsehudøyeblikk runger over salen i form av andresingelen «In Your Arms».    

«Who's gonna stop me on the road to success» synger forbildene klokkerent til oppmøtte venner og familiemedlemmer som har støttet dem siden dag én, og fortjent blir fokuset når Vinz må stoppe opp med klump i halsen etter fantastiske «Thought I Knew» for å takke alle som kom:  

«Det er litt følsomt altså!»  

En konsert med Nico & Vinz havner likevel aldri i det emosjonelle hjørnet særlig lenge, og etter en liten instrumentalpause i lilla scenetåke, returnerer festen i høygir med «Black Star Elephants» afrikanske signaturtoner, en episk dansekonkurranse, og ikke minst show-eskalerende dansehjelp fra et knippe kompiser fra Holmlia og Lamberseter.  

Det er også her Nico & Vinz er på sitt absolutt beste, og salen koker når moroa fortsetter - akkompagnert av de sceneassisterte selvhjelpsmantraene som heldigvis gjør seg bedre i live-sammenheng enn på skive.  

Den oppløftende gledessprederen «Know What I'm Not» tar over etter Nicos lille tale om viktigheten av å finne ut av hvem og hva man ikke ønsker å være i livet, før deres nye singel «When The Day Comes» og selvfølgelig «Am I Wrong» sender hovedsettet til sitt absolutte klimaks.  

Forventet trampeklapp henter duoen tilbake på scenen til den smått uventede og - på dette tidspunktet - i overkant slappe «Imagine», men heldigvis har man et siste fyrverkeri på lager med guttas første og selvprofetiske hitsingel «One Song».  

Den éne sangen klarte de jo unektelig å finne.

Og når vi til slutt glir ut av salen med smil fra øre til øre og Bob Marleys «Is This Love» over høytaleranlegget, framstår det som en selvfølge at Norge kommer til å ha ryggen til Nico & Vinz i lenge etter at «Am I Wrong»-eventyret er over.