Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Livet etter 40

Nå som følelseslivet til dem på noen og tretti er gjennomanalysert og omskrevet til det kjedsommelige, er det ikke snart på tide å hoppe ti år fram?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Si farvel til Bridget Jones og alle hennes venner og venninner, og still deg ansikt til ansikt med tiåret hvor du virkelig trenger å stille de viktige spørsmålene. Hør bare:

«Jeg føler meg deprimert. Hvorfor det? Magestørrelse? Håravfall?»

  • Med de ordene åpner romanen «Fortysomething» - noen og førti - av den engelske forfatteren Nigel Williams. Den er, tidsriktig nok, skrevet som en dagbok. Men der slutter likheten med Bridget, for dette er de innerste tankene til Paul Slippery, en mann på 49 og et halvt år, skuespiller i en radiosåpe på BBC i 20 av dem og med en midtlivskrise som virker uoverkommelig.
  • BBC truer med å la rollefiguren hans dø, og kona truer med å bytte ham ut med Brad Pitt. Selv ønsker han seg bare sex med mye yngre kvinner, men det blir med håpet. Derimot må han være vitne til at hans tre sønner trekker med seg damer hjem, og bedre blir det ikke når kona blir opptatt av en av guttenes kamerater.
  • Uinteressant? Vel, nå har de på litt over 30 mast om sitt privatliv i bok etter bok, noen til og med i flere bind. Vi vet hvor mye de drikker, hvor mange sigaretter de røyker, hvor ofte de har sex, hvem de har sex med og hvem de heller ville hatt sex med. Det er kanskje på tide å la de litt mer voksne slippe til med sine klager.
  • Nigel Williams skriver komedier, og derfor må «Fortysomething» ikke oppfattes altfor alvorlig. Men på den annen side er boka en reaksjon mot den til dels intetsigende sytingen som har dominert særlig i den engelske - for ikke å si londonske - trendlitteraturen de siste årene. Williams, som har markert seg med å skrive rare komedier om livet i småbyen Wimbledon (som han nå har flyttet fra), er selv passert 50, og har kanskje levd gjennom en del av krisene han skriver om i «Fortysomething». I likhet med sin hovedperson Paul Slippery har Williams kone, tre sønner og jobb i BBC, og han har sikkert kjent på kroppen mange av de uforklarlige og mistenkelige følelsene og hendelsene som gjør Slippery til en usikker mann.
  • Lite tyder på at Nigel Williams' fortelling om en nesten middelaldrende mann blir noen listetopper eller utvalgt til noen bokklubb. Den er ikke oversatt til norsk og blir det neppe. Men den er et artig innslag i det litterære landskapet, særlig for oss som flytter oss lenger og lenger vekk fra noen og tretti.

[email protected]

MIDTLIVSKRISE: Glem

Bridget

Jones, i «Fortysomething» skriver Nigel Williams om det vanskelige tiåret etter tretti.