Livet etter bokloven

Trolig vil Apple og Amazon få mer å si for bokmarkedet de neste fire åra, enn Frp og Høyre.

HÅPER PÅ LOV: Administrerende direktør i Forleggerforeningen, Kristenn Einarsson, fortsetter å jobbe med forskriftene til den nye bokloven, selv om Høyre og Fremskrittspartiet har sagt klart fra at de ikke har planer om å la den tre i kraft.
Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.
HÅPER PÅ LOV: Administrerende direktør i Forleggerforeningen, Kristenn Einarsson, fortsetter å jobbe med forskriftene til den nye bokloven, selv om Høyre og Fremskrittspartiet har sagt klart fra at de ikke har planer om å la den tre i kraft. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.Vis mer

(Dagbladet:) Det er noe litt tragikomisk over de norske forleggernes arbeid med en ny boklov — som forsetter til tross for at Høyre og Fremskrittspartiet har slått fast at de kan se langt etter den.

Bokloven ble vedtatt før sommeren, men har ennå ikke trådt i kraft. Det vil de nye regjeringspartiene sørge for at den aldri gjør.

- Når vi gjør denne jobben nå, da har vi i alle fall en god og tydelig boklov klar til 2017, sa forleggerforeningens Kristenn Einarsson til Klassekampen fredag.

Er det ren kokettering, eller tror han at de kan koke sammen en lov, legge den i fryseren, og ta den fram om fire år — hvis og dersom vi da får en kulturminister like velvillig som Hadia Tajik — og at den skal smake like ferskt?

Hovedargumentet for bokloven er å sikre bredde, kvalitet og tilgjengelighet for norsk litteratur. Skrekkscenariet er fripris, som bransjen frykter vil fjerne eksistensgrunnlaget for den såkalt smalere litteraturen. Den litteraturen Frp?s kulturpolitiske talsmann Ib Thomsen har sagt at ikke er viktig. Men det er vel en fordel at vi har litt mer enn krim og erotikk å velge mellom i bokhandelen?

Frie priser kan føre til at butikkene senker prisene på bestselgerne for å tiltrekke seg kunder. Nå som bestselgerne også selges i kiosker og supermarkeder, kan det slå dårlig ut for bokhandlene. Og det vil ikke minst slå dårlig ut for bøkene som ikke er bestselgere. Hvor mange vil kjøpe ei bok de ikke har hørt om, som både er vanskeligere å få tak i og koster mer enn den siste til Jo Nesbø?

Dette scenariet er bakgrunnen for den eksisterende bokavtalen, som danner grunnlaget for den nye bokloven. Bildet tilhører et marked der papirbøker på norsk er det foretrukne formatet.

Men hva om det endres? Hva om papirboka etter hvert havner i skyggen av e-boka, samtidig som nordmenns terskel for å lese på engelsk blir lavere, og flertallet begynner å foretrekke billige Amazon-bøker på Kindle? Hva skjer med den smale, norske romanen da?

Bokbransjen hevder å ha lagt hodene sine i bløt for å finne den beste måten å kombinere faste priser med e-boksalg og strømming, i arbeidet med forskriftene til den nye loven. Men i loven står det tydelig at fastprisen gjelder for alle formater, også e-bøker.

Hvordan lese- og kjøpemønsteret ser ut i framtida er vanskelig å spå, for det handler om mye som den norske bokbransjen har liten innflytelse over. Sannsynligvis dreier det seg mindre om Frp og Høyre enn om Apple og Amazon. Det er ikke gitt at det som ser ut til å fungere i dag, virker like smart om fire år. Kanskje viser det seg at fripris på ebøker kan gi oppsving til den smale romanen, fordi terskelen for å kjøpe noe nytt synker samtidig med prisen og tilgjengeligheten?

Skal forleggerne beholde posisjonen sin i et skiftende marked, må de ikke tviholde på gamle systemer og bruke år på å drøfte omstillingsprosesser. Ikke gråt over spilt bokavtale. La forskriftene ligge, og bruk heller tida til å bli enige om en strømmetjeneste som fungerer.