VIKTIG TILTAK: «I Røde Kors aktiviteten Nettverk etter soning har vi minst 20 tidligere gjengangere som hevder at dette nettverket er avgjørende for at de holder seg unna kriminalitet», skriver artikkelforfatteren. Foto: Vegard Grøtt / NTB Scanpix
VIKTIG TILTAK: «I Røde Kors aktiviteten Nettverk etter soning har vi minst 20 tidligere gjengangere som hevder at dette nettverket er avgjørende for at de holder seg unna kriminalitet», skriver artikkelforfatteren. Foto: Vegard Grøtt / NTB ScanpixVis mer

Livet etter soning

Skal vi lykkes med å flere inn i vanlige jobber, må regjeringen på banen.

Debattinnlegg

Alt jeg vil er å betale skatt, fortalte den nå 37-år gamle gjengangerkriminelle meg. Han har regnet på at han som kriminell har kostet samfunnet, forsikringsselskaper med videre 200 000 kroner i uka. I Røde Kors-aktiviteten Nettverk etter soning har vi minst 20 tidligere gjengangere som hevder at dette nettverket er avgjørende for at de holder seg unna kriminalitet. Godtar vi regnestykket, sparer vi samfunnet for fire millioner kroner hver uke.

Etter soning i fengsel er det mange som ønsker seg tilbake til samfunnet som aktive bidragsytere fri for kriminalitet. Samtidig er tilbakefallsprosenten til ny kriminalitet svært høy. Regjeringen ønsker ifølge sin politiske plattform å styrke tilbakeføringen til samfunnet: «Øke bruken av frivillige og ideelle organisasjoner i kriminalomsorgen, både under soning og ved tilbakeføring til samfunnet.» Dette er foreløpig bare ord.

For å bidra til at alle kriminelle som ønsker det kan bli lovlydige borgere, trengs det et krafttak fra regjeringen med gjennomtenkt organisering på landsbasis og langsiktig finansiering. Situasjonen kan illustreres med vår aktivitet, der staten bidrar etter søknad hvert år med 14 prosent av et budsjett på fem millioner kroner. Langsiktig finansiering finnes ikke. 150 frivillige, 240 deltakere (tidligere innsatte) og fem personer i lønnede stillinger driver vår virksomhet i dag.

Erfaringene våre viser entydig at tre forhold er avgjørende for å bryte ut av kriminalitetsspiralen: 1) Nye venner som lever et lovlydig liv, 2) En realistisk gjeldssituasjon, 3) Jobb i en «normal» bedrift der de fleste ansatte ikke har kriminell bakgrunn. Vi som er frivillige blir tillitspersoner og veiledere på veien ut i samfunnet, og samarbeider med deltakerne både under og etter soningen.

Nye vennskap oppstår gjennom nettverkets fritidstilbud som blant annet fotball, sykling, båtliv, yoga og måltider. Her møter de straffedømte frivillige og tidligere deltakere som har lyktes med et nytt liv utenfor kriminaliteten. Deltakerne opplever seg nyttige, får selvrespekt og selvtillit. Vi erfarer også at tidligere kriminelle som har barn får en ekstra motivering til å legge kriminaliteten bak seg.

En realistisk gjeldssituasjon er avgjørende. Vi bistår med å få oversikt over gjelden, få på plass en nedbetalingsavtale som er realistisk og gir tett oppfølging under nedbetalingsperioden. Med stor og uoversiktlig gjeld som det er urealistisk å nedbetale, er veien kort tilbake til kriminalitet med «lettjente» kontanter.

Skal deltakerne lykkes med nedbetaling av gjeld, må de raskest mulig ut i arbeid som gir en akseptabel inntekt. Betydningen av dette støttes også av en fersk undersøkelse gjennomført av InFact på oppdrag fra Stormberg AS. 73 prosent av de spurte mener at tilbud om jobb etter soning vil redusere faren for tilbakefall til nye kriminelle handlinger.

De aller fleste tidligere straffedømte som søker lovlydig arbeid, har hullete CV-er som faller igjennom i søkerbunken. Vår støtte har bidratt til at noen av våre deltakere nå har arbeid i vanlige bedrifter. Fast ansettelse får den som gjør en god jobb og oppfører seg bra på arbeidsplassen.

Skal bedriftene og vi i Nettverk etter soning lykkes med å flere inn i vanlige jobber, må regjeringen på banen. Når hører vi fra statsråd Anders Anundsen?

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK