Nå som pandemien er et faktum har myndighetene for alvor kommet på banen. Det var ikke et sekund for sent. I krisesituasjoner oppstår det en kamp mellom to sider av vår sjel, den egoistiske og den solidariske. Egoismen råder deg til å hamstre dopapir og hermetikk og tenke på deg selv og dine egne. Solidariteten krever at du gjør ofre av hensyn til fellesskapets beste. Med tydelige grep kan myndighetene gjøre at solidariteten og ikke egoismen vinner.

Egoismen herjer nemlig i fravær av en forsikring om at de rundt oss vil være solidariske. Hvis jeg er redd for at andre vil hamstre, vil jeg også hamstre litt bare for å være sikker på at ikke andres egoisme går utover meg. Vinner egoismen kan det true samfunnsstabiliteten.

Når myndighetene derimot forsikrer oss om at andre vil opptre solidarisk, kan vi la solidariteten få vinne over egoisten i oss og vi forhindrer allmenningens tragedie.

Myndighetene må også sørge for at solidariteten ikke blir for kostnadskrevende. De som mister inntekten og risikerer å ikke kunne betale regningene sine må møte statens varme side. Det kan dreie seg om støttepakker til bedrifter, kontantoverføringer til borgerne og rasjoneringer av viktige goder. Penger er imidlertid ikke alt. Offeret som helsepersonell og andre gjør for fellesskapet bør hedres i form av taler og priser.