Livet før døden

Verdikommisjonen avgår som kjent selv den 28. mars, og få vil savne den - men dette prosjektet kan i det minste gi forestillingen en verdig avslutning.

Boka er en antologi med tekster rundt døden, om det å dø, om å arrangere en barnebegravelse, om de profesjoner som jobber med mennesker nær døden, om gravferdsskikker og ritualer, om døden i kunst og filosofi. Antologien er skrevet av en lang rekke mennesker, og den er gitt ut av Verdikommisjonen selv.

  • Siden Verdikommisjonen selv ikke vil ha for mye med markedet å gjøre, vil boka heller aldri bli lagt ut for salg til dem som måtte trenge den. Verdikommisjonen sprer 5000 eksemplarer til mennesker i viktige posisjoner, og overrakte et eksemplar til regjeringen med håp om at den igjen ville sørge for at boka er tilgjengelig for dem med et behov. Så det blir opp til den regjeringen å gi boka et liv etter Verdikommisjonens død.

En venn av meg var sikker på at var det noe han ikke ville, var det å dø med verdighet. Han skulle dø sparkende og vilt protesterende, og til siste pust kreve, eller om nødvendig tigge, om fem minutter til. Minst. Mens Woody Allen ikke har noe imot døden, han vil bare ikke være til stede når det skjer.

  • Begge sier de noe om vårt forhold til døden: Er den en naturlig del av livet, eller er den noe urettferdig, noe som rammer oss vilkårlig og utenfra?

«Verdier fra livets slutt» er skrevet ut fra en tro på døden som noe naturlig, som noe vondt, men også som noe er det er mulig å forholde seg til. Døden er nå engang en obligatorisk del av det å leve. Og døden er utvilsomt noe noen takler godt og andre svært dårlig, enten det nå er ens egen aller andres.

  • Denne boka er et oppriktig, gjennomarbeidet og godt bidrag til å gi oss et bedre språk å snakke om døden med. For ofte er vår omgang med døden mest preget av at vi tror vi må ta den på forskudd, i stum og vond taushet. Når prosjektet derfor, lett makabert, stiller som mål at de vil ha døden inn i skolen, døden ut i samfunnet og døden på dagsordenen i helsevesenet er det også et viktig prosjekt de etterlater seg.
  • Det må være godt for Verdikommisjonen å ha denne boka å trøste seg med når den selv skal legges til hvile den 28. mars.