Livet i Andeby

Litt for satirisk satire over anorektiker Mikke og en evig spisende Donald.

BOK: Satire er en vanskelig sjanger. Mer enn noe annet må den treffe akkurat riktig frekvens for å fungere – med en viss realisme som gjør at vi er med på plottet.

Humor er da også ofte en blanding av det helt pinlige og det helt treffsikre. Svenske Lena Anderssons «Duck City» befinner seg sånn midt på treet.

Andersson ble kåret til fjorårets spaltist i Sverige, kjent for sine selvutleverende tekster.

Stormangrep på USA

Hennes tredje bok, den første oversatt til norsk, er et satirisk stormangrep på et skrekksamfunn til forveksling likt USA, bygd på det universet tegneren Carl Barks lagde for Walt Disneys tegneserieundustri. Innbyggerne i Duck City lever kun av frityrstekt mat, enorme sukkermengder og mel som bare gjør deg mer sulten. 92 prosent av befolkningen over 12 år har diabetes. Lønn får de i form av insulin. Pornoshow består av ekstremt fete kvinner som eter og eter, mens innbyggerne selv bare tenker mat og mer mat.

Forutsett at du kjenner Donald Duck, som jo de fleste nordmenn gjør, har Andersson noen veldig morsomme grep. Hovedpersonen heter nettopp Donald D., en hundre og femti kilos klumset and som er forelsket i den hyperintelligente feministen Dolly. Hun er like tykk, og gjør alltid litt narr av Donald.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dolly er elskerinnen til Donalds styrtrike onkel John von Andersson. Han er den griske hjernen bak fedmebølgen, samt bak den krigen mot fedmen som settes i gang av president Mikke, som bare løper, ser fedmeporno, og blir hysterisk om noen tar to dråper sitron i vannet hans i stedet for en.

Anorektiker-martyrer

«Duck City» er mer enn en artig Donaldharselas, med morsomme små interndetaljer som at Dolly alltid har for store sko. Boka er ment som en drepende satire over et gjennomkorrupt samfunn der bare penger teller. Blant annet vist gjennom Anderssons imperium, som ved siden av å produsere avhengighetsskapende mat, også tjener på forskningen mot fedme. Samt krigen mot den som skaper anorektiker-martyrer som dør i den hellige kamp.

Sin egen karikatur

Plottet i boka er nemlig en serie mord på fete mennesker.

Mordene er del av ahab-hærens krig mot fedme, her kalt den hvite hval, i en ikke helt vellykket bruk av Melvilles «Moby Dick».

For bare noen dager siden så jeg en dokumentar på tv, der en enorm kvinne som nærmest var dødssyk av fedme, livnærte seg på å vise seg naken.

Også dokumentaren «Super-size me», avslører en virkelighet som er sin egen karikatur.

En så grotesk realitet er nesten umulig å harselere over, og det er også noe av bokas svakhet. Andersson tar altfor hardt i. Hun skyter med kanonskudd, der langt finere kaliber ville mye mer effektivt.