I forvaltningen av havområdene opp mot iskanten er det dessverre tradisjon for å lytte lite til forskere som kan noe om den levende naturen.

Regjeringens forslag til avgrensing av iskantsonen utelater nesten 100.000 kvadratkilometer med hav hvor forskerne sier at livet er preget av isen. Stortinget bør la forskning være forskning, og politikk være politikk. Iskantsonen er så stor som forskerne sier at den er, og det må Stortinget legge til grunn i behandlingen av regjeringens forslag.

Men det er ikke nok å trekke en strek på kartet, og siden fortsette som før. Forskerne vet ikke bare noe om hvor naturen befinner seg. De vet også noe om hva den tåler.

En av de tingene livet i iskantsonen virkelig ikke tåler, er oljesøl. Derfor har miljøfaglige institusjoner stadig advart mot å dele ut oljelisenser i det området hvor livet er preget av is. Men i dette spørsmålet har forvaltningen valgt å forholde seg til uttalelsene fra miljøfaglige institusjoner omtrent som om de var leserbrev fra miljøorganisasjoner. Derfor er det i dag åtte aktive letelisenser i dette området. De burde ikke vært der, og det bør definitivt ikke bli flere.