PRISVINNEREN: Shakespeare-forskeren Stephen Greenblatt er også en stor formidler, som er opptatt av å finne det livsnære og historiske i litteraturen. Foto: Scanpix.
PRISVINNEREN: Shakespeare-forskeren Stephen Greenblatt er også en stor formidler, som er opptatt av å finne det livsnære og historiske i litteraturen. Foto: Scanpix.Vis mer

Livet i litteraturen

Årets Holberg-prisvinner burde ha et stort norsk publikum.

Kommentar

«Det begynte med ønsket om å snakke med de døde». Slik åpner Shakespeare-forsker og Harvard-professor Stephen Greenblatt sin mest berømte litteraturteoretiske tekst. I flere tiår har han arbeidet med å sette litteratur i sammenheng med sin egen epoke. Han har studert og formidlet hvordan ideer og stemninger fra en forfatters tid strømmer ut og inn av bøkene, og fyller disse dem med tapt liv. Fredag ble han tildelt Holberg-prisen for 2016. I tillegg til prestisjen kan 72 år gamle Greenblatt se bankkontoen vokse med 4,5 millioner kroner.

Det passer godt å gi Holberg-prisen til en Shakespeare-forsker i akkurat 2016, jubileumsåret som markerer at det er fire hundre år siden historiens mest innflytelsesrike dramatiker døde. Det passer enda bedre å gi den til en tung fagperson som også er en brennende formidler. Greenblatts «Will in the World» er en frodig og innsiktsfull Shakespeare-biografi som nærmest slo rot på toppen av de amerikanske bestselgerlistene. Pulitzer-prisvinneren «The Swerve» er en medrivende sidesnuer om hvordan sentrale verk fra antikken ble oppdaget på tampen av middelalderen, og bidro til å gjøre renessansen til en mer åpen og utforskende tid - skjønt den nye fascinasjonen for her og nå levde i fryktsom friksjon mot grensene kirkemakten fremdeles trakk opp for den frie tanken.

Norske forlag synes å leve i troen på at det ikke er verd å oversette slike bøker til norsk, fordi de interesserte uansett leser dem på engelsk. Kanskje kan denne prisen inspirere dem til å kaste et blikk til på disse utadvendte historieverkene.

Bøkene har vært omstridte. I «Will in the World» går Greenblatt lengre enn mange historikere setter pris på i å leve seg inn i opplevelsene til den unge William Shakespeare, som nesten ingenting er kjent om. Han kan bli forført av de storslagne årsak-og-virkning-forholdene han selv trekker opp. Men denne sterke innlevelsen i stoffet er også noe av det som gjør bøkene hans interessante og som gjør at det han skriver om, føles nært.

Også Greenblatts mer akademiske bøker er vàre for relasjoner og psykologi hos de forlengst forgangne mennene og kvinnene han skriver om. Det var en frigjørende fornyelse av faget litteraturvitenskap på åttitallet da Greenblatt ankom arenaen med brask og bram og et nytt teoretisk rammeverk han kalte «nyhistorismen». Siden det nykritiske rykket nær hundre år tidligere hadde litteraturfaget vært opptatt av å markere seg som en vitenskap, med sine egne, kjølige metoder for å studere det litterære verket som en lukket helhet, uten å la seg sjenere av hva forfatter og originalpublikum måtte ha tenkt.

Greenblatts insistering på å se verket som noe nært sammenvevd med tiden det oppstod i, var en høyst betimelig påminnelse om at litteraturen springer ut av det levde, og at for strenge forsøk på å skille de to, kan gjøre tolkningen mer gold og mindre interessant. Holberg-prisen er gitt til én som aldri glemmer å se livet i litteraturen, og det litterære i livet.