Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Livet i rosa

Problemet er ikke prinsessene. Problemet er prinsessifiseringen.

DET ROSA FILTERET: Det er ingen grunn til å hindre jenter i å gi seg hen til prinsesseleker. Men når også barnesanger og bibelhistorier kjøres gjennom et rosa slør, antydes det at barn av forskjellig kjønn ikke kan ha felles interesser og referanser. Det er uheldig.
DET ROSA FILTERET: Det er ingen grunn til å hindre jenter i å gi seg hen til prinsesseleker. Men når også barnesanger og bibelhistorier kjøres gjennom et rosa slør, antydes det at barn av forskjellig kjønn ikke kan ha felles interesser og referanser. Det er uheldig. Vis mer
Kommentar

Det var høsten da fargekodingen av barnas verden ble enda mer iøynefallende. Sangbøker, bibelfortellinger og babybodyer kom i ulike utgaver for jenter og gutter, farget rosa og blå, fulgt av debatter som var like engasjerte som maktesløse. Tendensen fortsetter, og barn som ferdes gjennom en lekebutikk, blir minnet oftere om at de er forskjellige enn at de er like.

Og så lenge leketøysprodusentene tjener mer penger på kjønningen, blant annet fordi det gjør at leker i mindre grad arves av søsken, er det liten grunn til å forvente store forandringer.

Men det er for enkelt å skylde på en kynisk handelsstand. Forskningen tyder på at det er både medfødte og kulturelle tannhjul som er i bevegelse når jenter og gutter velger ulike leker. Amerikanske forsøk har vist at også apehanner foretrekker leker med hjul, mens apehunner har videre smak og trekkes mot dukker og myke leker. Det er ingen grunn til å hindre jenter som ønsker å hengi seg det feminine fellesskapet som prinsesseleken er, og vasse rundt i fotside, rosa uniformer.

Det er ikke noe galt med prinsesser. Det er noe galt med snikprinsessifiseringen av samfunnet, med de blå og rosa filterne som legges også over barnesanger og bibelhistorier. Det antydes at det maskuline og feminine er så altoverskyggende kategorier at barn ikke kan ha felles referanser, at de vil forstå fortellinger bedre hvis de fortelles gjennom et tykt, kjønnet slør. Det gjør det vanskeligere å få venner på tvers av kjønn og diskutere de samme historiene.

I alderen da hjernen er på sitt mest formbare og inntrykksvàre, blir barn som lurer på hvem og hva de kan være, presentert for to smale sylindere. Og jenter som ønsker seg dinosaur- og sjørøverleker, vil få følelsen av å bevege seg inn på noen andres domene, et sted de ikke hører hjemme. Iveren etter å holde gutter og jenter atskilt er noe som kritiseres i andre kulturer, men i det moderne og vestlige finnes også sterke stemmer som indirekte forteller barn at dét det andre kjønnet driver med, er noe mystisk og fremmed og forbeholdt dem.

I de siste førjulsdagene er det mange som jakter panisk etter gaver til barn de kanskje ikke kjenner så godt, som er del av en barnekultur med referanser og trender som ikke er velkjente for voksne. Det kan være lett å gripe til en gave som henvender seg til den forventningsfulle mottakerens kjønn; det kan gi giverne en sterkere følelse av å gi noe personlig enn om de hadde valgt noe mer nøytralt.

Likevel er det kanskje onklene, fadderne og kusinene som i møte med ensrettingen bør stoppe opp, tenke på signaleffekten, undersøke hva barnet er interessert i, og skape et mangfold av muligheter for jenter og gutter som skal leke romjula gjennom. Slik kan de være med og si til småjentene: Du kan godt være prinsesse. Men du er ikke bare det.