Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Livet som rockdemon

På 50-tallet var han Chaim Witz, den eneste sønnen til et jødisk par som overlevde holocaust. På 70-tallet ble han til den blodharkende Kiss-demonen Gene Simmons

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I selvbiografien «Kiss And Make-Up» forteller Kiss-gründer Gene Simmons om sin karriere som smart rockentreprenør og notorisk skjørtejeger.

Selv husker jeg ennå sitringen i kroppen 21. september 1988. Det var høstferie, jeg tok toget fra flatbygdene sammen med klassekompisen Morten, og vi skulle på Kiss-konsert i Skedsmohallen. I løpet av kvelden svidde jeg av en tusenlapp på Kiss-effekter.

Kiss hadde for lengst kastet maskene, og mange mente at magien var borte. Vi var helt uenige.

Vi syntes det var helt rått med «Crazy, Crazy Nights» og en buldrende versjon av «I Was Made For Lovin' You» i Skedsmohallen. Dagen etter skrev Jens Brun-Pedersen en anmeldelse i Osloavisen som ydmyket både oss og Kiss. Han skrev noe om at vi var ubefestet ungdom. Vi skjønte ikke helt hva han mente, men visste at vi var forbanna.

Osloavisen ble lagt ned allerede året etter. Kiss og fansen har fortsatt gode tider. Nå dokumenteres bandets karriere både i en fem-cd-ers boks og i Gene Simmons' selvbiografi.

Likkiste

«Helt fra begynnelsen hadde vi en visjon om at alt skulle være større, mer storartet og mer overdrevent,» skriver Gene Simmons i «Kiss And Make-Up». Det meste har vært større og overdrevent med Kiss. Gene Simmons har gått til sengs med 4000 damer, og på bandets offisielle hjemmeside selger gruppa Kiss-likkister (kan også brukes til barskap!) til den nette sum av 42000 kroner.

For min egen del toppet galskapen seg da jeg noen måneder etter Skedsmohallen meldte meg opp i «Kvitt eller dobbelt» i emnet Kiss. Knut Bjørnsen takket høflig, men bestemt nei i brevs form. En fyr jeg kjenner, gikk lenger. Han var avholdsmann fram til han var 20 fordi Gene Simmons og Paul Stanley uttalte i intervjuer at de holdt seg unna alkohol.

Kulere enn kul

Gjennom tre tiår har Kiss vært en kritikerhatet orgie i dårlig smak. Like lenge har bandet vært blant rockens mest suksessfulle merkevarer.

Simmons og Stanley skjønte tidlig at rock handler om så mye mer enn musikk. For å hekte guttunger verden over var det ikke nok med fete riff.

«Det som steg til toppen av vår prioriteringsliste, var ikke det musikalske aspektet ved bandet, men hele pakka: showet, kostymene, håret og så videre. (...) Jeg husker fortsatt hva som først slo meg ved The Beatles da jeg så dem opptre på Ed Sullivans tv-show. Det var ikke musikken. Det var måten de så ut på: perfekt koordinert, kulere enn kule. De så ut som et band.»

Simmons fastslo at han ville ha et band som så ut som Beatles på steroider. Han var inspirert av science fiction, av tegneserier og superhelter.

Man blir ikke rockestjerne på Kiss-nivå hvis man er helt normal, fastslår Simmons.

«Kall det hva du vil: ego eller aura. Jeg mener du må ha en skrue løs for å gjøre dette - for å være i rockestjernebransjen. Se på naturen. Dyr dukker eller viker tilbake når de hører en lyd. Det er instinkt. Men det er alltid et dyr som ikke lar seg skremme og som reiser seg opp i full høyde.»

Karmelfjellet

På 50-tallet eksisterte det ingen Gene Simmons. Det eksisterte bare en Chaim Witz. Han ble født i Haifa i Israel i 1949, av ungarsk-jødiske foreldre. Begge vokste opp i Ungarn på 20- og 30-tallet. Da moren Flora var 14, ble hun sendt til konsentrasjonsleir. Her ble mesteparten av familien drept i gasskamre. Unge Flora overlevde fordi hun stelte håret til leirkommandantens kone. Etter krigen flyktet hun sammen med ektemannen Yechiel til den nye jødiske staten.

Staten Israel var bare ett år gammel da Gene Simmons ble født. Han vokste opp ved foten av Karmelfjellet, i landsbyen Tirat Harcarmel. I selvbiografien forteller han at faren kom hjem i helgene med et maskingevær som han satte fra seg på kjøkkenbordet. Alle menn og de fleste kvinner var innlemmet i landets militære styrker.

Da Chaim var ni, flyttet mor og sønn til New York City etter at far fant seg en annen dame. Chaim byttet navn til Gene Klein, lærte engelsk via reklame, fjernsyn og Disney-sangen «When You Wish Upon A Star», og begynte på en konservativ, religiøs skole for jødiske barn i Brooklyn.

Her gikk han i tradisjonelle jødiske klær og ble undervist i Toraen og i bibelhistorie. Men viktigere var påvirkningen fra tv. Via fjernsynet ble Gene en ekte amerikaner. En søndagskveld i 1964 så Gene Beatles på tv for første gang.

«Mine første tanker om popmusikk ble født den kvelden, og de var enkle tanker: Hvis jeg starter et band, så vil kanskje jentene skrike etter meg også.»

Nøktern

Simmons' tone er overraskende nøktern. Han er stolt og til tider nærmest ydmyk overfor hva livet har gitt ham. Men de kyniske vittighetene er aldri langt unna. Om Ace Frehley og Peter Criss' hang til drikking og sportsbiler kommenterer Simmons:

«James Dean-livsstilen appellerte aldri til meg. For etter at fyren er død i en bilulykke, så kommer jeg til å ligge med dama hans.»

For Simmons har aldri det store kicket handlet om å skrive låter eller utvikle Kiss' uttrykk. Det har handlet om å finne opp nye Kiss-produkter.

Det er også dette Kiss vil bli husket for. Den mest signifikante opplysningen er ikke platesalget på 80 millioner, men at de har opphavsrettslig lisens på til sammen 2500 Kiss-produkter.

Kiss - bandet med det ekstravagante sceneshowet, kostymene og de sinnssykt heftige maskene som alle guttunger drømte om. Seinere kom flipperspillet, tegneserier, matbokser - og nå en boks med fem cd-plater fra bandets arkiver, og en 100 siders bok med anekdoter fra innspillingene.

Obskure høydepunkt

Det finnes gode argumenter for at Kiss ikke er et band som egner seg for fordypning. Gjennom tre tiår har gruppa prestert endimensjonal rock beregnet på øyeblikkets lykke og ung eskapisme. Kiss er dum moro og enkel rock som ikke bør fortolkes. I 2001 eksisterer det heller ikke noe skrikende behov for å høre de originale studioversjonene av en hel rekke gamle, forslitte hits om igjen. I dette dypdykket over seks timer og 94 låter er hele 64 spor tidligere utgitte spor.

Når boksen i tillegg inneholder solodemoer fra slutten av 60-tallet fra både Simmons og Stanley, er det åpenbart at boksen har «must»-status.

Låtmaterialet til Kiss har kanskje aldri hatt tidløse kvaliteter, men bandet er utvilsomt fortsatt et fenomen av pubertetsforlengende karakter.

I SATANS TJENESTE? De outrerte kostymene bidro til å skape en myte rundt bandet, og det ble hevdet at KISS var en forkrortelse for Kids In Satan's Service
DEMON: Bassistdemonen Gene Simmons fra en konsert i Sverige i 1996.
POPULÆR: Alltid like populær, både blant damene og fotografene, Gene Simmons fra Kiss' konsert i Madison Square Garden i 1998.
Hele Norges coronakart