Livet som slave

Velbalansert historisk fiksjon om slavehandelen og ondskapens banalitet.

BOK: De fleste husker vel filmatiseringen av Alex Haleys «Roots», der Kunta Kinte er villig til å la seg piske til døde for retten til å beholde sitt navn. Betydningen av identitet går igjen i Lawrence Hills historiske roman «Noen kjenner mitt navn». Den er lagt i hånden på Meena Dee, egentlig Aminata Diallo. Gammel og utslitt har hun havnet i London i 1802, der hun venter på audiens hos den gale kong George. Hun har fått i oppdrag å skrive sitt liv som slave, for å hjelpe abolisjonistene som vil ha slutt på slavehandelen.

Plantasjeslave

Fortellingen er opprørende langt inn i margen. Aminata blir fanget som 11-åring, og sendt med et av de fryktelige slaveskipene til en indigoplantasje i Sør-Carolina. Plantasjeeieren voldtar den unge jenta, og fratar henne barnet hun seinere får med en annen slave. Aminata lærer seg å lese i hemmelighet, det var forbudt for slaver, og får bli med en mystisk jøde til et kaotisk New York. Derfra reiser hun til Nova Scotia., med et forgjeves håp om et liv i frihet. Siden er hun med den første «Tilbake til Afrika-kolonien» for å grunnlegge Freetown i Sierra Leone.

Balansert

Lawrence Hill stammer selv fra afrikanere som kom til USA som slaver. Boka er mettet med historiske fakta, der «Negrenes bok» er sentral. Hill dikter nokså urealistisk inn Aminata som skriveren av det historisk berømte dokumentet, men klarer likevel å holde balansen mellom historiske fakta, underholdning og dramatikk. Han mesker seg ikke i grusomhetene. Aminata selv leter hele livet etter et Afrika-kart der hennes fødelandsby er tegnet inn. Men alt som finnes er et svart kontinent utfylt med tegninger av ville dyr og «Barbarer iført dyreskinn».