Livet som slave

Velbalansert historisk fiksjon om slavehandelen og ondskapens banalitet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: De fleste husker vel filmatiseringen av Alex Haleys «Roots», der Kunta Kinte er villig til å la seg piske til døde for retten til å beholde sitt navn. Betydningen av identitet går igjen i Lawrence Hills historiske roman «Noen kjenner mitt navn». Den er lagt i hånden på Meena Dee, egentlig Aminata Diallo. Gammel og utslitt har hun havnet i London i 1802, der hun venter på audiens hos den gale kong George. Hun har fått i oppdrag å skrive sitt liv som slave, for å hjelpe abolisjonistene som vil ha slutt på slavehandelen.

Plantasjeslave

Fortellingen er opprørende langt inn i margen. Aminata blir fanget som 11-åring, og sendt med et av de fryktelige slaveskipene til en indigoplantasje i Sør-Carolina. Plantasjeeieren voldtar den unge jenta, og fratar henne barnet hun seinere får med en annen slave. Aminata lærer seg å lese i hemmelighet, det var forbudt for slaver, og får bli med en mystisk jøde til et kaotisk New York. Derfra reiser hun til Nova Scotia., med et forgjeves håp om et liv i frihet. Siden er hun med den første «Tilbake til Afrika-kolonien» for å grunnlegge Freetown i Sierra Leone.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer