Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Livets kode og ordets makt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hva er skapelse? Dette spørsmålet står sentralt i Harry Mulischs roman «Prosedyren». Både i religiøs og biologisk forstand, og også innen vitenskap og litteratur. Bokas innledning tar for seg menneskets egen skapelse, slik Bibelen forteller om den - og slik den kan utledes av det hemmelighetsfulle jødiske skriftet Sefer Jetsirah, «Skapelsens bok».

«Du må nemlig ikke glemme at verden ble skapt på hebraisk; på et annet språk ville det ikke vært mulig», som forfatteren selv sier det. Dette henger sammen med det hebraiske alfabetets egenart, og selve ordets evne til å skape. Sterkt forenklet kan man si at det handler om skriftens og bokstavenes makt, og altså om skapelse i mer enn én forstand. Menneskelig DNA kan for eksempel også ses som en slags kode, et utgangspunkt for selve livet slik vi ser det i dag.

Moderne Frankenstein

Det mest ytterliggående uttrykk for menneskelig skaperkraft er viljen til å forme nytt liv. Ikke på den naturlige måten, vel å merke, men ved hjelp av andre og mer mystiske midler. I jødisk tradisjon fins fortellingen om den såkalte golem, et kunstig menneske skapt av leire og besjelet ved spesielle besvergelser og bokstavkombinasjoner. Et slags Frankensteins monster som menneskene trodde de kunne kontrollere, men som vendte seg mot dem på grusomt og voldelig vis. Mulisch nevner også denne fortellingen, og det handler selvfølgelig om menneskelig hovmod og manglende ydmykhet. Store deler av boka er formet som personlige brev, for øvrig i likhet med romanen «Frankenstein», til en mottaker som vi ikke skal røpe hvem er. Her rulles fortida opp, gjennom hjerteskjærende scener og skildringer av håp som brister. Romanens styrke ligger nettopp her, i selve tragediens omfang og menneskelighet.

Må oppleves

Imens overhører romanens hovedperson tilfeldigvis en skremmende samtale via feil på telefonnettet. Han får vite om et planlagt mord, og begir seg på måfå ut i byen for å redde et liv. Kanskje for å utføre noe meningsfullt, og for å gjøre opp for egne feiltrinn på det personlige plan.

I sin dypeste sorg famler han etter syndsforlatelse og sjelelig forløsning. Og han oppnår det til slutt, på uventet og samtidig uunngåelig vis. Han forstår med ett at det fins større sammenhenger enn hovmodige mennesker kan begripe. Og at ingen prosedyre fullt ut kan forklare skapelsen og livet. Eller litteraturen, for den saks skyld.

Hele Norges coronakart