SISTE STOPP: «Vi er nødt til å ta framtiden på alvor, og dette må vise seg både i forebyggende helse, boligpolitikk, rehabilitering — og også pleie og omsorg for de som er kommet til siste stoppested», skriver kronikkforfatterne. Foto: NTB Scanpix
SISTE STOPP: «Vi er nødt til å ta framtiden på alvor, og dette må vise seg både i forebyggende helse, boligpolitikk, rehabilitering — og også pleie og omsorg for de som er kommet til siste stoppested», skriver kronikkforfatterne. Foto: NTB ScanpixVis mer

Livets slutt er ikke til salgs

Den siste fasen av livet skal leves med verdighet. Det får man ikke med rabatt for dobbeltrom.

Meninger

Litt under halvparten av oss forlater livet på sykehjem. Der ønsker vi trygghet, god omsorg og verdighet. Forslaget fra regjeringen om rabatt for dem som mot sin vilje blir plassert på dobbeltrom, vil hverken bidra til flere sykehjemsplasser eller mer verdig omsorg.

I 1997 kom Handlingsplan for eldreomsorg. Handlingsplanen inneholdt blant annet en reform som skulle sikre at alle som bor på sykehjem i over seks måneder, har rett til eget rom. I 17 år har derfor eldre mennesker som ikke kan klare seg selv, blitt lovet at de skal få et rom for seg selv når de må flytte ut av sitt eget hjem og inn på institusjon. Heldigvis er dette også realiteten for de aller fleste. 97 prosent av de 34 000 menneskene som lå på sykehjem i 2012, fikk sitt eget rom.

Om lag 2000 mennesker tilbringer tiden på sykehjem med et annet menneske. Et menneske de ikke kjenner.

Selv om dette bare utgjør en liten gruppe mennesker på landsbasis, er det alvorlig for de det gjelder. Et sykehjemsopphold er for mange den siste fasen av livet. For den det gjelder, og for barn og barnebarn, hjelper det lite at det bare er tre prosent som er så uheldige at de må inn i livets siste fase med et annet fremmed og alvorlig sykt menneske på rommet.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Selv om fem regjeringer på rad har mislyktes i å dekke behovet for sykehjemsplasser til landets eldre, er det ingen tidligere som har turt å røre ved garantien om enerom. Det bør heller ikke denne regjeringen gjøre.

En mer verdig eldreomsorg var noe av det første som ble nevnt da den sittende regjering stilte seg opp side om side i blitsregnet i vandrehallen på Stortinget. Det skulle satses, og alle som trengte det skulle få en sykehjemsplass. Vi var vitne til en regjering som gikk offensivt ut, til applaus og store forventninger fra landets eldre.

Regjeringen hevder at tiltaket om redusert betaling ved ufrivillig bruk av dobbeltrom skal være et insentiv som gjør at kommunene strekker seg i det lengste for å sikre alle på sykehjem et rom for seg selv. Regnestykket viser imidlertid at det er en større kostnad for en kommune å skaffe en ny sykehjemsplass ved sprengt kapasitet, enn det er å miste de ekstra kronene fra pasienten, da har dette tiltaket liten effekt. En sykehjemsplass for en person i ett år er beregnet til om lag 970 000 kroner. Egenandelen kommunene går glipp av om den setter to på samme rom, er 21 000 kroner fra hver av dem som bor der, altså 42 000 kroner. I tillegg blir det satt av 15 millioner kroner som kommunene får i kompensasjon. Regjeringen innfører med andre ord ikke bare en byråkratisk tungvint ordning, men en ordning som - forstå det den som kan - også inneholder en kompensasjon for ikke å fylle eneromsgarantien. Pensjonistforbundet mener det er de eldre og ikke kommunene som blir straffet av regjeringen gjennom dette forslaget.

Likeledes fremholder regjeringen som argument, at den enkelte som opplever å måtte bo på rom med et annet sykt menneske på sykehjem, i det minste får et plaster på såret ved å få beholde i underkant av 28.000 kroner i året, 76 kroner dagen. Det er liten tvil om at selv minstepensjonister ikke vil byttet bort sin verdighet for 76 kroner dagen.

Om man kommer på et hotell og det er fullt, men får tilbud om 76 kroner rabatt hvis man legger seg inn på et rom med en fremmed, så drar man til et annet hotell. En person som har behov for sykehjemsplass, har ikke dette valget.

Nå har døden flyttet inn på institusjon, kan vi lese i helse- og omsorgsdepartementets stortingsmelding «Morgendagens omsorg», som kom i fjor. Meldingen viser til at om lag 44 prosent av nordmenn ender sine liv på sykehjem, til tross for at de fleste av oss ønsker å dø hjemme. Plassproblematikken på sykehjem er derfor noe som angår de aller fleste av oss. Både når våre besteforeldre og foreldre må på sykehjem - og når vi selv engang kanskje må på sykehjem.

Vi vet at antallet eldre øker i befolkningen. Fram til 2020 er det antallet yngre eldre, i aldersgruppen 65- 74 år, som øker mest. Deretter vil antallet eldre over 80 år øke betraktelig. Den demografiske utviklingen og såkalte «eldrebølgen» vil dermed komme i to etapper i Norge i årene som kommer. Dette betyr at vi har mulighet til å tilrettelegge og tilpasse politikken innen helse og omsorg om vi handler nå. Vi er nødt til å ta framtiden på alvor, og dette må vise seg både i forebyggende helse, boligpolitikk, rehabilitering - og også pleie og omsorg for de som er kommet til siste stoppested.

Vi i Pensjonistforbundet er ikke i tvil: Vi trenger et tverrpolitisk løft, vi trenger øremerking av midler til sykehjem - vi trenger rett og slett et barnehageløft for de eldste eldre. Vi vet at kommunene ønsker å gi sine innbyggere den aller beste pleien. Vi vet at ingen plasserer noen på dobbeltrom for å spare noen kroner. Derfor vet vi også at kommunene må få hjelp av regjeringen for å klare dette.

Rapporten «Hvordan fordele omsorg?» som ble laget av FAFO i 2013, viser tydelig at etter samhandlingsreformen er hjelpetrengende eldre blitt en nedprioritert gruppe i kommunene på grunn av sprengt kapasitet. De som selv har vært pårørende på besøk på et sykehjem, vet at de som bor der er blant samfunnets aller mest sårbare. De er ofte gamle, svært syke og har lavt funksjonsnivå og svekket helse. Det er mennesker som har levd sine liv, som har taklet motgang, feiret seire og kanskje mottatt anerkjennende blikk når de har mestret sine utfordringer. Det er de samme menneskene som i sin siste fase av livet er hjelpeløse og totalt avhengig av andre. Den fasen av livet har vi som samfunn blitt enige om at skal leves med verdighet.

Det får man ikke ved rabatt for dobbeltrom.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.