Livets viktigste intervju

ASYL: Dokumentarfilmen «Intervjuet - bak dørene til UDI», som nylig ble sendt på NRK 1, gir et unikt innblikk i hvordan intervjuer og asylsøker opplever det å søke beskyttelse i Norge. Her tegnes et langt mer nyansert og komplekst bilde av Utlendingsdirektoratets (UDI) arbeid enn det den offentlige debatten om enkeltsaker gjerne gjør.Etter vårens opphetede debatt om UDIs praksis knyttet til nordirakske kurdere, vil nok mange fjernsynsseere se med nysgjerrighet og undring på hva som foregår når et menneske søker asyl i Norge.I løpet av noen få timer skal søkerne vise norske myndigheter at de har behov for beskyttelse i Norge. Utfordringen er stor - både for søker og for saksbehandler på andre siden av bordet.

ASYLINTERVJUET har to funksjoner, som kan synes som to motsetninger. Det skal legge til rette for at søker føler seg trygg på å fortelle sin historie, men også kontrollere opplysningene søker gir under intervjuet.For å klare å gjøre begge oppgavene på en respektfull og rettssikker måte, er UDI opptatt av å rekruttere kompetent personale. Intervjuerne er sosiologer, antropologer, statsvitere og jurister med arbeidserfaring som skal gjøre dem rustet til oppgaven. I tillegg jobber UDI systematisk med å gi god nok opplæring og oppfølging til intervjuerne. Stikkord er landkunnskap, kulturforståelse, menneskekunnskap og kommunikasjonskunnskap. Til tross for dette er det all grunn til å være ydmyke for at det er en komplisert og vanskelig oppgave, og ikke minst et stort ansvar å gjennomføre et asylintervju.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET ER IMIDLERTID ikke riktig, slik det fremstilles i filmen, at UDI antar at 80 prosent av søkerne lyver om sin bakgrunn. Hvor dette tallet kommer fra, sies ikke. Det som er riktig er at noen søkere ikke alltid forteller hele sannheten om sin bakgrunn. Hvem som snakker sant og hvem som lyver om hva, er det ikke intervjuets oppgave å avsløre. Intervjuet skal belyse mest mulig av søkers liv innenfor avgrenset tid og klare rammer. Hvordan intervjuer jobber for å klare utfordringen, vil aldri komme klart frem i en film på en knapp time. Søker får selv fortelle sin historie - med egne ord. Intervjuers oppgave her er å aktivt lytte til hva søker forteller. Bare slik kan man klare å forstå søkers historie.Vi forventer ikke at alle søkere skal kunne redegjøre på en vestlig, logisk, akademisk og fornuftlig måte, og kunne si alt om sitt hjemland. Derfor har i gjennom mange år utviklet intervjuteknisk metode som tar utgangspunkt i fri fortelling, åpne spørsmål, gjentakelse av søkers egne ytringer og oppsummering. Fri fortelling er et nødvendig utgangspunkt for å få en helhetlig historie, men er sjelden nok.

INTERVJUET er den ene kritiske faktoren i søkerprosessen, sies det i forbindelse med filmen. Det er ikke helt korrekt. Søker gis også andre anledninger til å komme med informasjon. Det kan skje både skriftlig og muntlig. I tillegg vurderer UDIs søkerens historie i lys av forholdene i hjemlandet. Hvordan disse forholdene er varierer mye fra land til land. Derfor er landkunnskapen en viktig brikke i den asylsaksbehandlingen som UDI foretar.I UDI forstår vi at søkerne opplever det svært krevende på noen få timer å skulle fortelle om noe av det verste som har hendt i livet. Nettopp derfor er vi så opptatt av å møte søkerne med respekt og å lytte til hva de har å si.

VI ER OPPTATT av at søkerne med egne ord skal forklare, beskrive og fortelle hvem de er, hvor de er fra og hvorfor de trenger beskyttelse i Norge. Intervjuet skal både finne ut av hvorfor en person er forfulgt, men også kontrollere opplysningene. UDI er forpliktet til å ivareta begge oppgavene samtidig. Vi er ikke ute etter å psyke søker ut, ta dem i løgn eller lure frem en tilståelse. Det er søkerens egen historie som står sentralt i dette viktige intervjuet.