Livlig og sprettent

I «Yo!» pumper blodet livlig allerede i første setning. Latinamerikanske Julia Alvarez slår spretne saltomortaler og lander støtt.

Det lette språket har solid ankerfeste i bånn. Hovedpersonen spør alltid Hva er min plass i universet og aldri Hvor kan jeg parkere bilen uten å få bot .

Yo, som er den kvinnelige heltinnens navn, kommer ikke direkte til orde selv. Det gjør derimot hennes søstre, moren, læreren, frieren, bryllupsgjestene, faren og flere andre. Hver av dem er tildelt sitt eget kapittel der de forteller om Yo. De gir seg ikke i kast med å beskrive hennes karakteregenskaper eller et bestemt møte med henne. Heldigvis. De forteller først og fremst om seg selv. Yo har en sentral plass i deres liv, og dermed er deres historie også hennes. Via de andres liv lærer vi denne lille, mørkøyde energibunten fra Den dominikanske republikk å kjenne. Flik for flik avdekkes heltinnens erfaringer, drømmer og hemmeligheter. Aldri for mye, aldri for lite. Nysgjerrigheten tilfredsstilles for straks å bli vekket til live igjen. Slik jakter jeg side opp og side ned etter svaret på det spørsmålet Yo stiller - hvor hører hun hjemme?

Identitet

Hun kommer fra en av de rike familiene og blir sendt til USA for å studere. Hun blir værende - med hjemlengsel og kulturkonflikter som en del av det daglige brød. En bakgrunn som ikke er ulik forfatterens egen. De fleste historiene i romanen handler om identitetsproblemer, om å velge - mellom land, yrker, menn og livsstil.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Allerede i første kapittel, der den ene søsteren har ordet, får vi vite at Yo er forfatter. Den store familien hun omgis av hater og elsker henne nettopp for det. De er rasende og ydmyket over å bli brukt som råstoff til romaner, samtidig som de ikke kan leve uten Yos egen evne til støtte og innlevelse.

Etter denne introduksjonen er det forfatteren in spe vi møter - et menneske som vingler mellom å ville gjøre en trygg og prestisjetung akademisk karriere og å ville bli forfatter.

Ingen sannhet

De ulike fortellerne utgjør et mangslungent persongalleri. Ingen av dem er brikker i et stort puslespill som skal vise oss den sanne Yo. De er alle interessante nok i seg selv. Puslespillet blir heller aldri lagt ferdig. Vi får se Yo, belyst fra flere synsvinkler - men hun trår aldri helt fram og sier - slik er jeg. Denne besnærende formen speiler Yos livssyn. Det finnes ikke løsninger og varig tilfredshet. Det er slett ikke sikkert at den forrige biten i puslespillet ble lagt på riktig sted.

Forsoning

Dette er Julia Alvarez' tredje bok på norsk. Hennes spretne språk holder leseren våken. Et språk som er vel ivaretatt av oversetterne Kari og Kjell Risvik. Hun føyer seg inn i den latinamerikanske fortellertradisjonen med sitt temperament, sin fandenivoldske holdning og sitt fasetterte persongalleri.

Hun skiller seg likevel fra ledende trender som for eksempel Isabel Allendes lukt- og smaksorienterte språk og Gabriel Garcia Marquez' makabre og overdådige humor. I «Yo!» utmerker Alvarez seg først og fremst ved sitt fortellergrep, der hun tilfører de ulike fortellernes synsvinkel en like selvfølgelig troverdighet. Hun viser oss at ingen versjon av virkeligheten er den eneste sanne, og samtidig lar hun menneskene med de mest ulike oppfatninger omfavne hverandre i forsoning.