Livsfarlig samrøre

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Ekte humanitær hjelp skal utelukkende baseres på menneskers behov. Natos forsvarsstrategi i Afghanistan visker imidlertid ut skillet mellom de nøytrale humanitære aktørene og de ikke-nøytrale militære aktørene. Strategien begrenser det humanitære rom. De militære styrkene har sin helt klare strategiske og militære målsetting. Når de humanitære organisasjonene blir sett på som en del av den internasjonale okkupasjonsstyrken, blir de en del av skyteskiva, og mulighetene til å redde liv blir færre. Til sist er det de som trenger hjelpen mest, sivilbefolkningen, som lider.

Genèvekonvensjonen av 1949 skal sikre at sivile, som ofte er de mest sårbare ofre for kriser og konflikter, får livreddende humanitær hjelp. Hjelpen skal være upartisk og utelukkende gis etter behov. Den skal være nøytral, aldri favorisere noen parter i en konflikt, og den skal være uavhengig av politiske, økonomiske, religiøse og militære målsettinger. Skillet mellom stridende og ikke-stridende skal være tydelig, og den okkuperende makt har plikt til å respektere folks rett til humanitær assistanse. Okkupasjonsmakten plikter å gi den humanitære hjelpen fritt spillerom.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer