Livsfilosofene

DE ER VÅR tids mest overbevisende sjelelige veiledere: Coachene og de selvrealiserte selvbiografene. Gjennom et par innlegg her i Dagbladet har jeg i løpet av sommeren forsøkt å rette et kritisk blikk på rollen våre nye «livsfilosofer»- eksempelvis Lasse Gustavsson, Mikael Anderson, Ingebrigt Steen Jensen, Trond Andersen og Liza A. Syvertsen - spiller i Norge i dag.Jeg mener vi vil tjene på å være langt mer kritiske til måten de sjelelige veilederne fyller begrepet «selvrealisering» med innhold. Det er langt fra Artistoteles til Lasse Gustavsson. I dag gjennomsyres begrepet av økonomiske logikker og det bør ikke overraske noen at Gustavsson slo seg opp som foredragsholder i næringslivet. I motsetning til hva coach og sosiolog Syvertsen ser ut til å mene er skillet mellom markedskrav og tradisjonelle forestillinger om livskvalitet i dag nesten utvisket. Hun er skeptisk til «prozac-bølgen», men skriver selv ut ekstra effektive lykkepiller til selvstendig næringsdrivende fra middelklassen

MEN DET ER VIKTIG at kritikken ender i en analyse av selvhjelpsbransjen. Vi vil få problemer med å forstå selvhjelpsbølgen med mindre vi hever blikket og ser på de politiske prosessene som åpner opp markedet for denne typen tjenester. Effektivisering, modernisering, privatisering - disse kravene til omstilling slår inn også i hverdagslivet. Det er ikke bare Posten og Telenors organisasjonsstrukturer og romløsninger som må forandres - det må også hver og én av deres ansatte. Det ville vært interessant å få høre hvilke tanker personalsjefen i Telenor på Fornebu har gjort seg om bedriftens storforbruk av Publicoms selvhjelpstjenester. Ingen norsk bedrift gir et bedre eksempel på utfordringene som oppstår i overgangen fra sosialdemokratiske til nyliberale mentaliteter. Av de ansatte der kan vi lære mye om Livskvalitetsreformen.I mellomtiden er vi vitne til at et nytt bilde av mennesket vinner stadig større terreng. At «livsfilosofene» svarer min kritikk med å stille spørsmålet «hva er alternativet?» sier oss mye om hvor vanskelig det er blitt å tenke seg andre måter å være menneske på. Dessuten vitner det om hvordan kultur kan bli til natur nesten uten at vi selv legger merke til det.