VERDIG PLEIE: «Ingen skal behøve å ta sine syke slektninger hjem fra sykehjem fordi behandlingen der er for dårlig», skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix

NB! Modellklarert
VERDIG PLEIE: «Ingen skal behøve å ta sine syke slektninger hjem fra sykehjem fordi behandlingen der er for dårlig», skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix NB! ModellklarertVis mer

Livskvalitet i sykehjemmene

Ingen skal behøve å ta sine syke slektninger hjem fra sykehjem fordi behandlingen der er for dårlig.

Nylig kunne Dagsrevyen fortelle om Ole Fyrand som hadde blitt utsatt for behandling med sterke beroligende medikamenter på Madserud sykehjem, uten at kona var orientert eller konsultert. Det var et svært lite beroligende budskap konsernlegen i Norlandia, de ansvarlige for Madserud sykehjem kom med:

«Hvis vi hadde 2000 prosent, det vil si 20 ganger mer ressurser, ville kanskje bruken av denne typen medisiner gå noe ned, men da ville jeg heller ha brukt de ressursene på bygningsmessige endringer, snarere enn personale. For jeg tror det er viktigere for at vi skal få et godt miljø for demente pasienter, enn at vi har flere hender.»

Jeg har ikke vært på Madserud sykehjem, men når konsernlegen mener det er større behov for å prioritere bygningsmessige endringer enn å få flere folk, må det jo være noe alvorlig galt med bygget. Når Oslo kommune skal se nærmere på saken, bør de med andre ord både se om bygget er et godt nok for mennesker med demens, og hva som fører til at de som bor der kan få så sterke, beroligende medisiner uten at pårørende får vite det og uten at de blir tatt med på råd.

Et sykehjem er et sted å bo for mennesker som trenger medisinsk pleie og omsorg hele døgnet. Mange skal bo der livet ut. Noen ganger blir oppholdet kort, noen ganger på flere år. De som har demens trenger at det legges til rette for dem, slik at det tas hensyn til deres sårbarhet for forvirring og stress. Dette handler både om hvordan bygningene og omgivelsene er tilrettelagt, aktivitetene som foregår, og kompetansen til de som arbeider der.

I mediene får vi oftere høre om de dårlige sykehjemmene der lite skjer. Der beroligende medikamenter kompenserer for stemmer, sanger og varme hender. Der folk må dele boligen sin - sykehjemsrommet - med et fremmed menneske. Der maten er smakløs og næringsfattig og det ikke settes av tid nok til at saktespisende mennesker får i seg det de trenger.

Både syke og pårørende fortjener og har krav på respekt og et verdig liv. Helseministeren må sette tydeligere standarder og bistå kommunene bedre i å nå dem. En norm for antall ansatte kan være et tiltak. Men det kan og blir et tveegget sverd om den settes for lavt. Den generelle kommuneøkonomien er trolig vel så viktig. Kuttes det her, skal det mye til at eldreomsorgen ikke rammes. Så er det viktig med tydelige krav og normer for kompetanse og behandlingsformer. Sykehjemmene trenger spesialkompetanse på demens, og de trenger tydelige, kompetente ledere som stiller høye krav til kvalitet og får det beste ut av ressursene.

Følg oss på Twitter

Snart er perioden for statens Demensplan 2015 over. Nasjonalforeningen for folkehelsen er en interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende, og vi mener det haster med å komme i gang med Demensplan 2020. For snarere enn å trappe ned den statlige innsatsen på kvalitet i demensomsorgen, trengs en opptrapping.

Ingen skal behøve å ta sine syke slektninger hjem fra sykehjem fordi behandlingen der er for dårlig. Demens er en tøff diagnose å få, men de gode eksemplene viser at mennesker med demens også kan ha god livskvalitet. I Norge må ambisjonen være dette og ikke noe mindre.

Lisbet Rugtvedt, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen
Lisbet Rugtvedt, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen Vis mer