Livskvalitetsreformen

Karismatikerne i Publicom får et stadig mer usikkert arbeidsliv til å fremstår som en gavepakke til den lykkejagende norske befolkning. Vi takker med et jublende JA!

INGEN REPRESENTERER Livskvalitetsreformens mest yndede form for kulturproduksjon enn firmaet Publicoms stall av populære livsfilosofer: Lasse Gustavsson, Mikael Anderson og Ingebrigt Steen Jensen, for å nevne de mest kjente figurene. Med sjeldent sterk karisma og great conviction reiser de landet rundt og sprer mektige fortellinger i grenselandet mellom næringslivspolitikk og selvrealiseringsestetikk. Det er ikke bare bra.I siste nummer av Le Monde Diplomatique omtaler Kjetil Kristoffersen, daglig leder i Publicom, virksomheten som «den nye folkeunderholdningen». Ingen naturliggjør Livskvalitetsreformens krav med større overbevisningsevne, tempo og kommersiell suksess enn våre nye livsfilosofer.Livskvalitetsreformen er kvalitetsreformens populærkulturelle sidestykke. Men der kvalitetsreformen henvendte seg til våre akademiske institusjoner, henvender Livskvalitetsreformen seg til hver og én av oss. Den representerer det nyliberale paradigmeskiftets offensive logikk slik den møter folk i hverdagslivet. Den lover deg selvutvikling og selvrealisering, den sier at du kan bli hel. Dens imperativ lyder: «Velg selv!», men godtar dessverre bare én form for Det Gode Liv.

FOREDRAGSHOLDERNE i Publicom forteller oss at lykken ligger i å gjøre livet til et fremskridende gründerprosjekt: «Bli konkurransedyktig! Bli dristig! Bli utadvendt! Bli sterk! Bli fleksibel! Bli hva du vil! Du kan bli en suksess!!». Publicom leverer positive «software for the mind», for å låne et begrep fra britisk selvhjelps-litteratur.La oss ta Lasse Gustavssons historie som eksempel. Gustavssons fortelling er en slags «historie fra virkeligheten»- variant av opprørsfilosofen Friedrich Nietszches Zarathustra og hovedpersonen i Paulo Cohelos bestselger «Alkymisten», gjetergutten Santiago. Det er den sterke historien om et menneske, som mot sin vilje tvinges ut i en eksistensiell krise og en søken etter meningen med livet. Det er en beretning om et individs løsrivelse fra samfunnet, om spirituell oppvåkning og om en sterkt følelsesforankret gjenfødelsesprosess. Den omhandler hovedpersonens «vei til personlig frihet» - og kommersiell suksess som Skandinavias fremste foredragsholder. Karakterforvandlingen kan kort beskrives slik: Den nyutdannede brannmannen Lasse Gustavsson blir utsatt for en gasseksplosjon som gjør ham bevisstløs og som forandrer kroppens utseende brutalt. Mens han ligger livstruende skadd og uten syn i sykesengen, opplever han å «erfare rent» i det han refererer til som «menneskets grunntilstand». Utskrevet av sykehuset, ser han et naturprogram om en nasjonalpark i Nord- Sverige. Dette programmet gjør sterkt inntrykk: Han lar seg «føre» fra Gøteborg til nasjonalparken. Her tar han et oppgjør med angsten for et liv i ensomhet, og først etter fire dager i dyp fortvilelse får han samlet nok krefter til å vende tilbake til sivilisasjonen. Han har funnet seg selv, eller som han selv uttrykker det: «Jeg hadde oppdaget hva jeg stod for».

Artikkelen fortsetter under annonsen

HOVEDPERSONEN setter så i gang en storstilt individuell løsrivingsprosess fra «vår autoritære kultur»: bort med tyngende rolleforventninger, ned med janteloven, vekk med offisiell religion og engasjementer i frivillige organisasjoner. Gustavsson begynner å ta avstand fra «det passive»: Han kjenner seg sterk, han er konkurranseinnstilt, risikovillig og fleksibel, og - han synes ikke lenger, som Strindberg, «synd på menneskene». Disse handlingene og karaktertrekkene definerer Lasse Gustavssons nye «naturlige» personlighet. Som han selv oppsummerer: «Skreller man bort det pålagte blir det opprinnelige igjen».Det er denne frihetsforståelsen Livskvalitetsreformen og Publicom kobler til det nye og usikre arbeidslivet. Gustavsson forklarer: «Da jeg begynte å jobbe, var det ikke bra å hoppe fra jobb til jobb. Det ble sett på som lite lojalt. Den gang var det gullklokka som ble verdsatt, de som ble i sin jobb, år etter år. I dag har mange bedrifter endret syn på dette. De vil ha friskt blod i stedet for trauste og utholdende arbeidstagere». Og videre: «Jobben på brannstasjonen ble etter hvert en rutine, en rutine som varer i seks år, det er lenge». Innenfor dette verdensbildet har det selvrealiserende mennesket nøyaktig de samme kvalitetene som det nye næringslivets mest etterspurte arbeidstager: Den verdiskapende entreprenøren. Dét er litt av et sammenfall. Historisk sett er det faktisk enestående. Vi kan forvente at når Livskvalitetsreformen er ferdig implementert opphører den tradisjonelle filosofiske motsetningen mellom arbeid og selvrealiseing å eksistere. I stedet vil et stadig mer fragmentert og usikkert arbeidsliv fremstå som en gavepakke til den lykkejagende norske befolkning.

DE FØRSTE og mest kjente politiske forsøkene på å gjennomføre reformer av denne typen så vi under Margareth Thatcher og Ronald Reagans regimer på åttitallet. Når er de i full gang også her.I fjor omsatte Publicom for mer enn 40 millioner norske kroner. Pr. 1. januar 2005 hadde over 75 000 nordmenn enten sett Lasse Gustavssons foredrag eller lest selvbiografien hans, den mest solgte i 2004. I sommer avsluttet Mikael Anderson og Ingebrigt Steen Jensen en landsomfattende turné med foredraget «Tankens Kraft». Jeg var selv til stede da de besøkte bankettsalen på Rica Hotell Klubben i Tønsberg 1. juni. Over 400 seter - hver til en pris av 990 kroner - var fylt opp av begeistrede tilskuere. Ikke overraskende deltok mange Telenor-ansatte, den største forbrukeren av Publicoms tjenester. Mest av alt minnet det om et kvasi-religiøst vekkelsesmøte. Det er viktig at vi forsøker å se hvordan det nyliberale paradigmeskiftet i økende grad griper inn og blir til krav også i vanlige folks hverdagsliv. Livskvalitetsreformens krav til enkeltindividers ansvarlighet og personlige entreprenørskap byr på problemer for store deler av befolkningen.Når hver og én av oss selv må ta ansvar for vår fulle og hele livssituasjon, når all offertankegang er luket ut og når entreprenøren er blitt det naturligste av alle naturlige menneskebilder, hva da med de som ikke har ressursene til «å realisere seg selv»? Hva med alle de som aldri kan innta entreprenørens form? Skal vi fortelle dem at de selv må ta det fulle og hele ansvaret for fraværet av en god jobb, for sin dårlige livskvalitet? Skal vi si at de fremviser manglende vilje til å realisere seg selv?

KANSKJE BØR man be dem gå på Norli og kjøpe Dr. Phils nyredigerte utgave av den moralistiske selvhjelpsboka «Life Strategies»? Kanskje sende dem til psykologen? Mest sannsynlig vil politikerne måtte ordne et finansieringsopplegg som kan muliggjøre et lengre opphold hos en av de mange overbetalte coachene på vestkanten i Oslo.Livskvalitetsreformens strenge logikk og politiske retorikk reduserer problemer som har sin opprinnelse i det sosiale til spørsmål om individuell moral, jamfør Gustavssons omskriving av Strindberg. Slik legitimerer man sosial eksklusjon. Slik reproduserer man sosial ulikhet.Den 10. oktober legger Publicom og Lasse Gustavsson ut på nok en Norges-turné. I løpet av et halvt år skal trettiseks norske byer - fra Kristiansand i sør til Hammerfest i nord - presenteres for Livskvalitetsreformens evangeliske JA!!Noen bør i det minste stille spørsmålet: Hva slags mennesker er vi i ferd med å bli?