Livslang læring

Norske myndigheter var trolig mer forutseende enn de selv visste da kompetansereformen ble vedtatt i 1999, skriver Torild Nilsen Mohn og Ingun Th. Braanaas.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

AKSJEKURSEN synker. Hafslund må innskrenke. Jordan flytter produksjonen til utlandet. Sykehusene må spare. Arbeidsledigheten øker.

Livet er ikke lenger verken trygt eller godt for mange arbeidstakere. Basiskunnskap, lang ansiennitet og god kjennskap til bedriften holder ikke lenger.

Omstilling, fusjoner, ny teknologi og nye arbeidsoppgaver skaper et krevende arbeidsmarked. Så norske myndigheter var trolig mer forutseende enn de selv visste da kompetansereformen ble vedtatt i 1999. Reformen spikrer fast arbeidstakernes rett til kvalifiserende etterutdanning og gir dem muligheter til å mestre et arbeidsmarked få tenkte på for tre år siden. Den sikrer at voksne med loven i hånd kan kreve gratis grunnskoleopplæring eller opplæring på videregående skoles område, tilpasset sitt nivå og behov. Hvis de ønsker seg inn på høgskole eller universitet, men mangler studiekompetanse, kan de søke på grunnlag av realkompetanse, det vil si livs - og arbeidserfaring.

Den åpner for utstrakt bruk av arbeidsplassen som læringsarena. Uten å forlate sykehjemmet kan ufaglærte omsorgsarbeidere få opplæring i arbeidstiden, direkte på arbeidsplassen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer