Livsnytersosialismen

Venstresiden må være individualistisk. Det er første bud for en ny venstreside.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

HVOR LENGE

skal vi klemmes fast mellom kaldkrigernes klønete kategorier? Hvorfor framstår deres ideologiske formeninger så fortidsmessige at enhver debattglede fordamper innen førstemann får skrevet «frihet»? Vi har et forslag. Carl I. Hagen forteller: «Frihet: Her er det først og fremst en kamp mellom de som er individualister og de som er kollektivister. Det er den tradisjonelle, gamle linjen, og Frp er for individualister». For Carl er det frihet mot likhet. Blått mot rødt. USA mot Sovjet. Også den angivelige politiske hovedmotstander konstaterer et «motsetningsforhold mellom frihet og likhet»: «Den ubegrensede frihet fører ikke til likhet. Men en likhet som går altfor sterkt i den andre retningen, kan gå på bekostning av friheten. Derfor har det alltid vært en balansegang mellom disse to verdiene», forteller Thorbjørn Jagland. Thorbjørn og Carl deler Den kalde krigens fundamentale skjema for politisk tenkning. George W. Bush og individualismen hans. Mot Taliban. Mot de røde. Mot Attac. Du kjenner igjen skjemaet. Men kan du plassere deg selv?

KALDKRIGERNE

framstiller politikk som det vanskelige valget mellom den individuelle friheten ute til høyre i skjemaet og den kollektive likheten til venstre. Hva velger vi? Vi velger oss vekk fra denne naive vanetenkingen. Sammenlign NRKs Team Antonsen og TV3s Casino: Kollektivistisk lisens mot individualistisk kommers. Stat mot marked! Hvilket program er mest nyskapende? Og hvilket er mest konformt? Hvem tror du har størst individuell frihet i programarbeidet: Harald Eia eller Hallvard Flatland? Eller sammenlign arbeidsmiljøloven og markedets lov: Her i landet har vi et såkalt ufleksibelt arbeidsmarked. Med Thatcher og Blair har Storbritannias arbeidskjøpere fått langt bedre adgang til å si opp folk når det passer seg sånn, i henhold til signaler i «markedet». Hvilket alternativ gir individet mest trygghet? Mest verdighet? Mest frihet for den enkelte? Kollektive ordninger og en viss økonomisk likhet er forutsetningen for at individualismen skal bli mulig - for folk flest. Hva betyr det? Det betyr at markedsliberalismens angrep på økonomisk likhet samtidig er et angrep på individenes frihet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer