DEBATT

Integrering:

Livssynsskoler har en spesiell kvalitet

I stedet for å presse unge mennesker til å velge mellom sin tro eller å bli akseptert, burde et åpent og liberalt samfunn gi rom for at muslimer og andre kan være troende og samtidig ta del i samfunnet.

RELIGIØSE SKOLER ER BRA: Vi tror livssynsskoler har en spesiell kvalitet ved å kunne behandle tro som en reell del av livet, skriver artikkelforfatter. Foto: K. Samurkas / Shutterstock / NTB scanpix
RELIGIØSE SKOLER ER BRA: Vi tror livssynsskoler har en spesiell kvalitet ved å kunne behandle tro som en reell del av livet, skriver artikkelforfatter. Foto: K. Samurkas / Shutterstock / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Dagbladet etterlyser i sin leder «Fellesskole mot religion» en «større og åpen prinsipiell debatt rundt religiøse privatskoler generelt, både kristne og muslimske». Dette med utgangspunkt i en søknad om oppstart av muslimsk skole i Oslo. I lederen lyder det at «mange vil hevde at det er foreldres rett å velge en skole for barna som er i samsvar med deres religiøse tro». Ja, vi håper det, og i tillegg er menneskerettene svært tydelige om denne retten. Dette er det vist til i forarbeidene til friskoleloven. Menneskerettene er til for å ivareta blant annet mindretallsrettigheter og trosfrihet.

Formålet i friskoleloven er nesten det samme som for opplæringsloven. Den ivaretar viktige fellesverdier og sikrer at disse er en del av undervisningen. I tillegg krever loven at livssynsskoler legger fram en synliggjøring av sin egenart. Dette kommer til uttrykk gjennom egne læreplaner eller læreplantillegg som må godkjennes. Dagbladet peker på at skolen skal være en felles møteplass. Elevsammensetningen ved livssynsskoler er om lag like variert som ved offentlige skoler. Selvsagt er det forskjeller fra skole til skole. Det gjelder ikke minst i den offentlige skolen, særlig i de store byene hvor sosialt og kulturelt tyngdepunkt varierer fra bydel til bydel.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer