Den høyeste verdi: Tar man bort Livet, faller alle andre relative verdier. Livet er den absolutte verdi, skriver Marit Hølland Paulsen. Foto: Privat.
Den høyeste verdi: Tar man bort Livet, faller alle andre relative verdier. Livet er den absolutte verdi, skriver Marit Hølland Paulsen. Foto: Privat.Vis mer

Livstrøtte gamle trenger aktiv livshjelp, ikke aktiv dødshjelp

Livet er hellig og ukrenkelig.

Meninger

Vi hører for tiden om gamle mennesker som er trøtte av livet og ønsker å dø. Noen av disse begår selvmord. Tall fra Regionalt Senter for Eldremedisin og Samhandling ved Stavanger Universitetssykehus viser at i tidsrommet 2010 til 2013 var det for personer over 65 år registrert rundt 90 selvmord årlig, til sammen 365.

Hele 267 av disse var menn, 87 kvinner. De fleste av disse selvmordene, 60 prosent, hadde psykisk lidelse som hovedårsak. 22 prosent skyldtes somatisk sykdom, 9 prosent redusert funksjonsevne og 7 prosent tap av partner.
 
For eldre innlagt i institusjon/sykehus hadde 40 prosent en depressiv lidelse. Likevel var selvmord under institusjonsopphold sjelden. Opphold der virket beskyttende. Familieproblemer var en viktigere årsak til depresjonsutvikling enn ensomhetsopplevelse.

Når det gjelder den gruppen som er mest utsatt for selvmord, de som bor i egen bolig, er det hjemmesykepleieren, i tillegg til pårørende, som har best mulighet for å oppdage depresjonsutvikling hos den gamle. Men det forutsetter at noen få sykepleiere går igjen over tid og dermed gis mulighet for å registrere endringer i følelser og adferd.

Noen politikere vil møte dette problemet med å legge til rette for aktiv dødshjelp. De politikerne som ønsker det, beveger seg inn i en hengemyr av problemer og uoversiktlige konsekvenser. Mange har beskrevet disse problemene tidligere. Jeg skal ikke gjenta det her. Derimot vil jeg si noe om hovedgrunnen til at jeg ikke vil være med på en slik tilrettelegging av aktiv dødshjelp, eutanasi eller tilrettelagt selvdrap - kall det hva du vil - men heller arbeide for aktiv livshjelp til livet ebber ut av seg sjøl.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Politikk er en kamp om verdier og prioriteringer. For meg er det én verdi som står over alle andre fordi den er selve forutsetningen for at verdier overhodet finnes og kan oppleves. Denne annerledes og unike verdien er selve menneskelivet - Livet med stor L. Tar man bort Livet, faller alle andre relative verdier. Livet er den absolutte verdi. Denne verdien er en kategori for seg. Den er uerstattelig og, i mine øyne, ukrenkelig. Noen vil også kalle den hellig.

Det blir meningsløst å snakke om verdier dersom Livet ikke er der. Og dette Livet er ukrenkelig og hellig selv om det leves gjennom motgang, lidelse, smerte, nedverdigelse og alt som er fælt og vondt i denne verden. Verdien av Livet endrer seg ikke i takt med sykdom, lidelse og hjelpeløshet. Det er like hellig og ukrenkelig helt til siste åndedrag og siste hjerteslag. Noen gradering av Livets verdi vil jeg ikke være med på. Kall gjerne dette standpunktet et aksiom eller et grunnleggende prinsipp.

Kreftene må settes inn på å gi aktiv livshjelp. Alt som kan mildne aldersdepresjonen, må leites fram. Det krever nærvær og tid. Derfor er det viktig med tilstrekkelig bemanning på institusjonene, i hjemmesykepleien og i den kommunale hjemmetjenesten. Relasjoner må bygges. Og lindring og støtte må gis på en slik måte at Livets verdi blankpusses og håpsdimensjonen er levende tilstede. Det kan gjøres når hjelperne sjøl tror på Livets ukrenkelige verdi. Når livskreftene ebber ut, skal døden få komme og være «den siste hjelper i vår nød», som det heter i den norske versjonen av Frans av Assisi sin «Solsang».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook