KLAR MELDING: Fjern kontantstøtten, barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken. Og start en debatt om pensjonsstøtten, skriver kommentator Karianne Bjellås Gilje.  Bildet viser Audun Lysbakken under valgkampen på Grønland i Oslo.
Foto: Heiko Junge / SCANPIX
KLAR MELDING: Fjern kontantstøtten, barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken. Og start en debatt om pensjonsstøtten, skriver kommentator Karianne Bjellås Gilje. Bildet viser Audun Lysbakken under valgkampen på Grønland i Oslo. Foto: Heiko Junge / SCANPIXVis mer

Livsvarig kontantstøtte

Tror du den økte kontantstøtten for ettåringer er statens største gave til likestillingsvegrere?

Da regjeringen nylig varslet økt kontantstøtte for de fleste som mottar den - mødre til ettåringer - kom jeg til å tenke på en samtale med en engelsk mor for noen år siden.

- What!? Cash support? Staten tilbyr deg kontanter rett på konto om du ikke går tilbake i jobb etter den lange foreldrepermisjonen?

Joda, jeg kunne bekrefte at dette var tilfellet, men at familier også kan få kontantstøtte på annet vis.

- Hæ? Får dere cash også om dere går tilbake i jobb, men lar en aupair eller dagmamma passe barnet - bare dere ikke bruker barnehage?

Jo flere detaljer jeg fortalte fra norsk familiepolitikk, dess mer himmelfallen ble den engelske moren. Og jo mer hun spurte, dess mer sikker ble jeg på at kontantstøtten er en malplassert velferdspute i den allerede myke, norske sofaen. På hvilket annet samfunnsområde ville man synes det var greit å tilby friske folk i sin beste alder penger fra statskassa for ikke å forsøke å kombinere innsats hjemme og ute i samfunnet?

La det være klart: Raus familiepolitikk i en rik velferdsstat er god og framtidsrettet politikk. Fødselstallet holdes oppe med permisjoner andre europeiske foreldre bare kan drømme om. Norske mødre og fedre får tid til å venne seg til at livet med barn er annerledes, morsommere, mer krevende og kjærlighetsfylt enn livet uten. Ikke minst kan lange permisjoner lære landets arbeidsgivere en lekse om moderne familieliv. Hjemmeomsorg påvirker både menns og kvinners yrkesdeltakelse. Det er ikke lenger automatikk i at menn har et bakkemannskap som tar hånd om bleier, mat, lekser og kos.

Legger norsk politikk opp til likestilt foreldreskap og yrkesliv? Joda, det begynner å hjelpe med mer deling av foreldrepermisjonen og økt barnehagedekning. Likevel er det som om selv en rødgrønn regjering i praksis ikke stoler på likestillingsbudskapet. Også i årets valgkamp har mantraet vært valgfrihet. Politikerne snakker til foreldre slik curlingforeldre snakker til bortskjemte barn: Liker dere ikke barnehagen vi tilbyr? Kanskje mor heller vil ha mer penger for å være hjemme lenger?

Siden kontantstøtten er den synligste ulikestilte støtten vi har, er den mest debattert. Men det er ikke bare kontantstøtten som premierer likestillingsvegrere. En ordning som i dag koster staten rundt fire milliarder mer årlig enn kontantstøtten, er pensjonsstøtten. Ikke hørt om den? Du er ikke alene. Omsorgspoeng og pensjon er ikke kontanter her og nå. Pensjon er kompliserte greier, og pensjonsstøtten er heller ikke synlig i statsbudsjettet på samme vis som kontantstøtten. Men pensjonsstøtten gir i korte trekk alle hjemmeværende foreldre - og la oss være ærlige, i praksis mødre - med barn mellom ett og seks år, gratis pensjonsopptjening.

Altså: Kontantstøtte fra pensjonsalder og livet ut for ikke å være yrkesaktiv når du har små barn! I dag opptjent fra en fiktiv inntekt på 4,5 G eller 356 472 kroner årlig. Og det villeste: Dette gjelder uansett hvor barna dine er på dagtid! Om de er i barnehage med statlig barnehagetilskudd på ca 150 000 kroner, om du er hjemme med dem, med eller uten kontantstøtte. Det er ikke til å fatte: Du må bare la være å jobbe ute mens barna er små, så tilbys du en pensjonsgave fra staten. Verdt 18,1 prosent av 4,5 G - 64 521 kroner årlig. Til sammenlikning er kontantstøtten årlig i dag max 36 036.

Jeg oppdaget pensjonsstøtten først lenge etter min mest intensive periode som kontantstøttemotstander. Den var i 2004, da jeg sammen med andre skrivende småbarnsforeldre utga boka «Oppdrag: mamma, pappa. Fortellinger fra en ny generasjon foreldre». Kanskje like greit at vi ikke kjente pensjonsstøtten. Vi synes kontantstøtten var ille nok: Bare 3,6 prosent menn mottok den. Ergo: Likestilling i revers. Mottakerne brukte i gjennomsnitt én liten time mer hver dag med barna enn de gjorde før. Ikke nødvendigvis omsorg for egne barn, der altså. Og mens virkningsfulle integreringstiltak etterlyses i alle partier, ga kontantstøtten patriarkalske innvandrermenn et strålende alternativ til integrering i likestillingslandet: Lag barn med jevne mellomrom, så blir det mer lukrativt om kona blir hjemme i stedet for å ta norskkurs og søke jobb.

Kontantstøtten angår i 2011 færre familier, på grunn av barnehageutbyggingen. Utgiftene over statsbudsjettet har sunket fra ca tre til én milliard årlig. Man skal lete lenge etter et tydeligere budskap fra foreldre flest: Vi ønsker å kombinere jobb og familieliv når vi har mulighet.

Det er en klar melding til barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken mellom pappapermisjonene: Fjern kontantstøtten. Og start en debatt om pensjonsstøtten. Hvor kan milliardene brukes mer målrettet for en moderne familiepolitikk? Rimelig barnehage for lavinntektsfamilier? Kvalitetsheving i barnehagene? Barnevennlige likestillingstiltak i arbeidslivet? Mulighetene og milliardene er mange. Lysbakken får store beløp til rådighet om han fjerner kontant- og pensjonsstøtten.

Skal familiepolitikken brukes til å motarbeide annen samfunnsutvikling? Med unntak av KrF mener vel de fleste norske partier nei. Å støtte mødre for ikke å delta i arbeidslivet er bakstreversk. I utgangspunktet planlegger de færreste mange års avbrekk eller redusert kontakt med arbeidslivet når de får barn. Tvert imot ønsker kvinner flest å dele jobb og omsorgsansvar ute og hjemme med han de får barn med.

Det er topp at staten vil gi familiene milliardgaver. Men hva med å be om den oppdaterte ønskelista først?