Solokarrieren startet med et ønske om å gå ut av Somebody's Darling.
- Jeg måtte vekk for å kunne starte på nytt. Jeg var oppriktig forelsket i countrymusikk. Det var en grei sjanger å begynne med for meg; som et enkelt skjema å komponere ut fra.
PJ Harvey
I går opptrådte hun på «VeraVera» i NRK1 med låta «Where Do I Go». Og når man i tillegg hører hele albumet - «Blackout» - som først blir gitt ut i januar, så forstår man hvorfor hun måtte bryte samarbeidet med Tine Valand. For albumets elleve låter dreier seg om en mørk sjanger som har rotfeste i mer dunkel, eksperimentell og melodiøs rock.
Det låter som et møte mellom britiske PJ Harvey og amerikanske Emmylou Harris når hun samarbeider med lydguru Daniel Lanois på albumet «Wrecking Ball».
Mørk energi
- Ja, jeg har hørt mye på det albumet. Men etter bruddet med Somebody's i 1994 har jeg hørt mer på PJ Harvey. Jeg er opptatt av å uttrykke frihetsfølelse utenfor faste sjangere, men med rockens energi og spenn - uten at det er rock.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Liz Tove skjønte hvor det bar hen etter Somebody's andre album, «Forever For Now». Det ble en mer rendyrket countryplate som manglet det mer uærbødige og lekne som debuten viste.
Derfor har hun lett i platebunken og funnet fram til artister hun var opptatt av før hun ble med i rootbevegelsen. Og hva fant hun? Jo, Patti Smith, Tom Waits og Leonard Cohen.
Hjelp av broren
Hvorfor kaller du solodebuten for «Blackout»?
- Jeg var den mørke i Somebody's Darling. Men jeg var nok den mørke innvendig også. Det er lettere å beskrive de dunkle sidene i livet, og da særlig i forholdet mann/kvinne.
- Musikalsk har jeg benyttet meg av 70-tallets rustikke nerve ved bruk av lydutstyr fra da, men blandet det med loops og 90-tallets studiomuligheter. Samarbeidet med Helge Hovland (eks-Radionettes) har vært viktig.
Mørkt og dunkelt er det blitt, men Liz Tove er glad. Ikke minst fordi hun nå snart skal turnere. Da lar hun mannen og femåringen være hjemme, tar med seg jazztrommisbroren Jarle Vespestad fra bla Farmer's Market og plugger inn elektriske gitarer.
Så får vi bare lure på hvorfor albumets siste låt heter «Somebody's Heart»...
