LLCoolJ

LadiesLoveCoolJamesburdeholdesegtilfilmen.

En gang var LL en av mine aller største helter. Det begynner å bli mange år siden, for nå tar jeg meg selv i å glemme at han faktisk er rapper - ikke skuespiller. Men på hans tiende og høyst unødvendige album får man følelsen av at dette bare er noe LL gjør for å fylle opp tida og bankkontoen innimellom filminnspillingene.

Problemet er at det låter så irriterende irrelevant. En gang var LL en beintøff og spyttende gammelskolerapper som var teknisk briljant, og som dessuten brukte produsenter som torte å ta sjanser. Nesten alt dette er borte; nesten alt på «10» låter halvslapt og umotivert.

Vil du ha småhyggelig koserapp som kan stå på lavt i bakgrunnen, kjøper du dette. Vil du ha hip hop som betyr noe i 2002, kjøper du Mr. Lifs «I Phantom».