LO kan ikke ledes av en fløtepus

VALLA: Det har stormet rundt LO-lederen i det siste og mediaeksperter og personalkonsulenter har proklamert hennes snarlige avgang i kjølvannet av Yssen saken. Med litt historisk ballast og med fokus på LO lederens rolle i samfunnet er det grunn til å stoppe opp og spørre om ikke debatten er iferd med å kjøre av sporet. Valla følger i en stolt tradisjon i fagbevegelsen med fortredere som Tor med hammeren Aspengren og Yngve leppa Hågensen, og med forgreninger inn til LO-fostrede AP ministre som Thorbjørn shitbag Berntsen (etter utskjellingen av sin Britiske miljøvernminister-kollega). Ingen av disse har vært kjent for å legge fingrene imellom. De snakker et røfft språk som gutta og jentene på gølvet forstår og setter pris på.

VI MÅ IKKE GLEMME hva hovedoppgaven for LO lederen er: nemlig å kjempe for norske arbeidstakerrettigheter mot norsk og internasjonal storkapital. Dette er ikke noen frøkensport, men krever sin «jernkvinne», som kan stå på krava. Denne oppgaven har Valla løst fortreffelig. Hun har slugget mot grådige opsjonsordninger og toppenes lønnsgalopp, hun har kjempet mot utvanning av norske arbeidstakerrettigheter fra innvandring fra øst, hun har vernet om Davidsens offentlige arbeisplasser, slik en LO sjef skal gjøre. Men hun har gjort mer enn det. Hun har også vist klokskap når hun etter konfrontasjonene likevel har fått til forlik om fornuftige løsninger og hun har samlet troppene bak seg. Det er denne stolte tradisjonen som ligger bak den norske velferdsmodellen og som gjør at norske og nordiske bedrifter kan sole seg på den internasjonale samfunnsansvartsoppen. Paradoksalt nok er en hard og tøff LO leder den beste garantisten for et mykt norsk næringsliv.

NÅR DET ER SAGT, synes det klart at Valla og LO har et lerret å bleke på personalsiden. Yssen og hennes medspillere framfører klagemål som må tas alvorlig, selv når man trekker fra effekten av en kløktige mediastrategi. Men dette problemet løses ikke ved at Valla må gå. Til det fyller hun hovedrollen sin alt for godt. Gi henne - for å bruke et uttrykk fra fotballen - et frimerke: en personalpolitisk oppasser som fotfølger henne og sørger for at Yssen og andre medarbeidere behandles godt. LO gjør også klokt i å feie for egen dør på dette feltet. Her kan Valla sikkert få god hjelp fra NHO og av Arbeidtilsynet. Hun og LO må gjerne også få en bedre mediastrateg. Men for all del må ikke LO-lederen temmes slik at hun mister sjela si i sin viktigste rolle. LO kan ikke ledes av en personalpolitisk «fløtepus» eller en mediastrategisk amøbe.