Institutt for lingvistiske og nordiske studier,
Universitetet i Oslo
Sakprosa er i vinden. Finnene nominerer en biografi til Nordisk Råds litteraturpris og Aftenpostens Ingunn Økland foreslår en egen prisklasse for sakprosa. Våre to største forlag oppretter avdelinger for dokumentarlitteratur, Aschehoug og Universitetsforlaget starter sakprosaskole. NRK P2 starter sakprosamagasin og debatten går om kulturredaktørenes sakprosadekning.
Samtidig lider sakprosaen. Det gis ut for lite og for dårlig kvalitetssakprosa her i landet. Dette gjelder bøker om vitenskap og lidenskap for allmennheten, det gjelder lærebøker for høyere utdanning og det gjelder debattbøker uten kjendisfaktor. Hvis det skal komme solide bøker ut av forlagenes satsing, må det kultur- og kunnskapspolitisk lut til. Denne våren har både Kultur- og kunnskapsdepartementet varslet språkmeldinger. Giskes departement skal dessuten, for første gang på lenge, komme med en bibliotekmelding. Dette gir Giske, Aasland og Solhjell en gyllen sjanse til å vise at de evner å løfte sakprosaen før neste stortingsvalgkamp. At de vil holde Soria Moria-løftet om «en målrettet utvikling av litteraturpolitikken» til å omfatte også sakens prosa.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
