DEBATT
Kritikk
Løft tidsskriftene!
Norske tidsskrift bærer et større ansvar for oppgaver som er svekket i de tradisjonelle dagsmediene. Denne virksomheten krever et økonomisk handlingsrom de ikke har i dag.
I disse dager jobber en gruppe ved Høgskulen i Volda med å finne ut hva allmenne kulturtidsskrift betyr for samfunnet. Kritikerlaget mener at tidsskriftene blir stadig viktigere i mediebildet som en sentral arena for den kritiske diskusjonen.
Norsk kulturliv har økt i omfang og holder høy kvalitet i et internasjonalt perspektiv. Samtidig er medieøkonomien presset. I mediene — og i kulturpolitikken — er kritikk innen alle kunstområder marginalt prioritert målt mot det totale kulturbudsjettet. Misforholdet er paradoksalt sett i lys av Kulturutredningen 2014, hvor begrepet ytringskultur er brukt for å avgrense det kulturpolitiske området: Kulturpolitikken skal skolere oss i å diskutere og leve med uenighet. Vi oppfordres til å se på kunst som ytring.
Som samtalerom for sterke og marginale stemmer, supplerer tidsskriftene dagspressen. Langsomhet og grundighet er tidsskriftets egenart; en helt nødvendig motvekt til et ellers oppjaget mediebilde. Tidsskriftenes mange, små redaksjonsmiljøer bidrar til strukturell maktspredning. Til sammen gir tidsskriftene en rekke ulike kontekster for kritikk å virke i.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
