Løfterikt samarbeid

Riis kirke Vellykket musikalsk samarbeid.

KONSERT: I går kveld i Riis kirke, med gravlunden rundt bølgende av levende lys på Allehelgens søndag, manifesterte det seg igjen. Georg Philipp Telemann sto på programmet, og Fabio Biondi var invitert inn som spillende leder.

Det ble en skikkelig manifestasjon av et samarbeid som er i ferd med å gå seg til. Begge ensemblene har sterk nok profil til å markere egenart, og de er fleksible nok i klang og tilnærming til å utnytte kammermusiseringens store bevegelighet, også til de noe større klangvolumene som i Telemanns kantatesyklus «Die Tageszeiten».

Fire sangsolister toppet plakaten. Men av de fire var det bare Johannes Weissers baryton som ga et skikkelig løft. Ikke fordi han var spesielt stilfortrolig, men fordi han har en stemmekvalitet av et format som vet å markere seg. De andre, Ditte Andersen, Ann Hallenberg og Fredrik Akselberg ble for lette.

Men det var tyngde nok for øvrig, der de fire kantatene ble brutt opp av enkeltsatser fra Telemanns Konsert i A-dur.

Men den helt store musikalske opplevelsen ble det ikke. Det skyldes komponisten. Musikken fløt lett fra Telemanns notepenn, kanskje for lett. Noen ganger er det som om han ikke når helt til bunns i uttrykket, eller som om han har glemt hvilket uttrykk han egentlig var på jakt etter.

For noen årtier siden var han mest kjent som komponist av taffelmusikk. Han sliter fortsatt med å komme løs fra den kategorien.