Løfterikt steg

Solid oppfølger til 2007-debuten.

Christian McBride & Inside Straight Vital basstjerne i det underholdende hjørnet.

Det Norske Blåseensemble med Maria Schneider og Arve Henriksen Strålende musikk, ikke så strålende bilder.

CD: Gunhild Seims «Time Jungle» var en av de løfterike debutplatene i 2007, der den presenterte den da 33 år gamle stavangermusikeren som en spennende trompetist, komponist og bandleder. Nå er hun tilbake med album nummer to, «Morpho», med stammen i bandet – bassist John Lilja og trommeslager Dag Magnus Narvesen – intakt, og med Arild Hoem som ny altsaksofonist og slagverker Odd Børge Sagland (marimba, perkusjon) som gjest på fem av platas 10 spor.

DET ER blitt et på alle måter godt gjenhør. Alt er originalstoff (Seim), og fortsatt er kollektiv improvisasjon en viktig bestanddel i uttrykket hennes. Men det kompositoriske grepet virker fastere og modnere, og dermed også rikere enn på debutplata. Tilsvarende har hun utvidet sin egen klangpalett og perfeksjonert seg som instrumentalist og solist, slik at valg av både tone og toner til enhver tid virker svært bevisst og gjennomført.

En betegnelse som «moderne kammerjazz» vil dekke mye av musikken på «Morpho», men her er også låter/arrangementer som skaper mer ståhei og temperatur på kammerset og gir det utmerkete bandet muligheter til å sparke seg ut av de meditative stemningene som Seim later til å trives så godt i. Plata sendes ut i disse dager, og må kunne kalles et godt og innfriende steg framover for en artist som for alvor er i ferd med å etablere seg som en original stemme i den mangfoldige norske jazzen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

CHRISTIAN MCBRIDE (37) har de siste åra seilt opp som den bassisten «alle» vil ha med i bandet. Han spiller jevnlig med alt fra r&b-, funk- og popartister til jazzens største, og får litt pepper fra enkelte jazzkretser for å spre talentet lovlig tynt, noe han alltid har avvist ganske kontant. Langt på vei gjør han det med «Kind of Brown» også, et akustisk jazzalbum så trygt forankret i moderne, melodibasert 60-tallsjazz/Blue Note-souljazz at det nesten er kjedelig, men spilt med så mye overskudd og stilsikker, swingende tæl at det blir relativt uimotståelig likevel.

Steve Wilson (saksofoner), Eric Reed (piano), Carl Allen (trommer) og Warren Wolf jr. (vibrafon) utgjør det høyst kapable reisefølget, og mens McBride basser virtuost i vei, melder Wolf jr. seg på som et særdeles spennende nytt navn i den ikke altfor store vibrafonfamilien.

DVD: Under Oslo Jazzfestival for ett år siden var Arve Henriksen (41) solist med Det Norske Blåseensemble dirigert av Maria Schneider i en minneverdig versjon av Gil Evans’ «Sketches of Spain»-arrangementer. Konserten ble en stor suksess i en fullsatt Bjørvika-opera, og i midten av denne måneden utgir Blåseensemblet begivenheten på dvd. Den har fått tittelen «Sketches of Spain/One Night at the Opera» og er en 12-kameraproduksjon gjort av Omni Productions.

Musikalsk er konserten fortsatt en nytelse. Også lydmessig er den fullt på høyden, i likhet med cd-innspillingen fra 2007 med de samme musikerne. Men foto og bilderegi er ikke like inspirert. Bildefortellingen rapporterer mer enn den formidler, og det til tider forbløffende skjematisk og umusikalsk. Det er et tankekors at en tv-pioner som Svein Erik Børja på 1970-tallet kunne tv-produsere musikk på en langt mer medrivende måte med fire, etter dagens forhold, primitive kameraer.

Plata får pluss for et intervju med en sprudlende Maria Schneider i New York, der hun snakker entusiastisk om Gil Evans, Arve Henriksen, Blåseensemblet, fuglene i Central Park og sine egne prosjekter. Men den må tåle trekk for manglende omslagsinfo, bl.a. om de medvirkende musikernes navn. Både de og vi hadde fortjent å få se navnene på prent.